Isbryter., isbryter (skjem. tegning, Oden) (bilde)
Skip som kan forsere is, og som benyttes til å holde havner og vanlige skipsfarvann åpne. De kan hjelpe andre skip frem gjennom isen eller selv transportere mennesker og gods.
En isbryter er særlig sterkt bygd, har stor maskinkraft og har en spesiell skrogform slik at forskipet kan løfte seg og gli innover iskanten, som da vil brytes ned av skipets vekt. Baugen under vannlinjen gjøres derfor sterkt skrånende. Mange større isbrytere har i tillegg én eller to propeller ved nedre ende av det skrå partiet. Vannstrømmen fra disse skaper et undertrykk under isen som hjelper til med å presse den ned. Når isen har en viss tykkelse, må isbryteren ramme, dvs. stange noen meter om gangen. Hvis isbryteren klarer å holde god fart, vil isen pga. bølgene brytes opp.
For helårs bruk, og dessuten for å assistere fartøyer i is, er isbrytere utformet og utstyrt som taubåter, dvs. med slepekrok og slepevinsj. Isbrytere har store tanker og stor pumpekapasitet for hurtig krengning og trimming. Større isbrytere er ofte også beregnet for berging, dykker-arbeider o.l.
Blant verdens største isbrytere er den russiske atomdrevne isbryteren Lenin fra 1957, på ca. 13 000 tonn med 44 000 hk, lengde 134 m, og den nyere Rossya på 20 664 tonn med 75 000 hk, lengde 150 m. USA og Argentina har også store isbrytere.
