Bygland, kommune i Aust-Agder fylke, omfatter midtre del av Setesdal til litt forbi Langeid i nord, og med hei- og fjelltraktene på begges sider. Bygland grenser til Åseral og Sirdal i Vest-Agder i vest, Valle i nord, Fyresdal i Telemark i nordøst, Åmli og Froland, øst og Evje og Hornnes i sør.
Bygland har som eneste kommune i Aust-Agder hatt uendrede grenser siden det kommunale selvstyret ble innført i 1837.
Natur
Fra Bygland og nordover møter en det særpregede setesdalslandskapet med bratte, ofte nakne fjellsider som stuper ned fra de omliggende fjell- og heiområdene. Berggrunnen hører i hele kommunen til grunnfjellet, for det meste gneis og kvartsitt, trolig dannet i tidsrommet for 1100–800 millioner år siden. I noen områder rundt nordenden av Åraksfjorden, samt lengst nordvest i kommunen, nær grensen til Valle, opptrer det granitt. I sistnevnte område finner vi kommunens høyeste fjell, Reinshornheii (1162 moh.). Strukturen i gneisområdene, det vil si i det meste av kommunen, er det en strøkretning i berggrunnen som går fra nord-sør til nordvest-sørøst, noe som gjenspeiles i fjell- og åsrygger og vassdrag. Løsmasser finnes for det meste i de lavereliggende områdene og særlig grad i hoveddalføret.
Mer enn 2/3 av arealet ligger høyere enn 600 moh. og dermed over skoggrensen. På fjellviddene når flere topper over 1000 moh. i vest, men ingen i øst, Skillet mellom vestlands- og østlandsklima går gjennom kommunen. Fjellet i Bygland har vært brukt til jakt, fiske og beite fra gammelt av, og alt fra sist på 1800-tallet begynte området å bli besøkt av turister.
Byglandsfjorden med Åraksfjorden ligger sentralt i kommunen; den gjennomløpes av Otra, har en samlet lengde på 34 km og ligger 203 moh.
Bosetning
Folketallet i Bygland viste nedgang på hele 1900-tallet med unntak av en svak vekstperiode 1900–20 i kjølvannet av byggingen av Setesdalsbanen Kristiansand–Byglandsfjord (åpnet 1896), likeledes på 1970-tallet. I tiårsperioden 2005-15 gikk folketallet i Bygland tilbake med gjennomsnittlig 1,1 prosent årlig mot en vekst i alle de fem Setesdals kommunene og i fylket som helhet på henholdsvis 0,3 og 1,0 prosent.
Det aller meste av bosetningen i kommunen følger fjorden og elva Otra, særlig på østsiden; vest for elva bor bare 8 prosent av kommunenes innbyggere (2015). Tettstedet Byglandsfjord ved sørenden av fjorden er kommunens eneste tettsted og hadde 2014 32 prosent av kommunens folkemengde. Administrasjonssenter er Bygland på østsiden av Byglandsfjorden, 24 km lenger nord.
Næringsliv
Skogbruket er viktig og drives ofte i kombinasjon med jordbruk og annet arbeid. De fle prosent i Evje og Hornnes, 8 prosent i Kristiansandste gårdene er små, og jordbruksarealet nyttes i all hovedsak til gressproduksjon. Det holdes storfe og i særlig grad sau. Industrien domineres av sagbruk og trevareindustri (ANS Byglandsfjord Sag) og gummi- og plastvareindustri (Bygland Plast AS). Disse to bransjene hadde 2013 henholdsvis 37 og 19 prosent av de sysselsatte i industrien i Bygland. Ellers merkes noe metallvare- og næringsmiddelindustri.
Sølvsmedvirksomheten er synlig i turistsammenheng, og turismen utgjør en stadig viktigere del av næringsgrunnlaget. Det er turisthoteller, utleie og salg av tomter og hytter og flere campingplasser i kommunen. Kommunen satser sterkt på turistutvikling på grunn av stor gjennomgangstrafikk (ca. 350 000 biler per år), og prioriterer kulturliv og aktiviteter som er tilknyttet turismen.
Bygland er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 330gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fem kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 488 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Hekni kraftverk (i drift fra 1995).
Av de bosatte yrkestakere i Bygland hadde 2014 44 prosent arbeid utenfor kommunen hvorav 23 prosent i de øvrige setesdalskommunene, først iog frems Evje og Hornnes, og 8 prosent i Kristiansand.
Samferdsel
Rv. 9 (Haukeligrend–Kristiansand) går nord–sør gjennom kommunen og gjennomgår siden 2002 en oppgradering gjennom den såkalte Setesdalspakken. I Evje, ca. 10 km sør for Byglandsfjord, sikrer Fv. 42 øst–vest forbindelse mellom Arendal og Egersund. Privatbilen er viktig for bosetningen i kommunen, samtidig som det opprettholdes en del ruteforbindelser for både personer og gods. Det siste toget fra Byglandsfjord gikk i 1962, og jernbanetraseen er delvis brukt til en omfattende utbedring av riksveien sørover til Kristiansand.
Historikk og kultur
Bygland har en videregående skole, KVS-Bygland (tidligere Bygland Skogskole), med linjer for blant annet naturbruk/naturbasert reiseliv, skogbruk, hesterelaterte fag og bygge- og anleggsfag.
Ved Ose i nordenden av Byglandsfjord ligger Ose kulturverkstad som bl.a. er hovedsete for Agder Folkemusikkarkiv med en stor samling av musikkinstrumenter. Her er også Ose Turistheim, bygd 1900, og nytt kulturhus fra 1994. Dampbåten «Bjoren», som trafikkerte Byglandsfjorden 1867–1957, er nå restaurert og satt inn i turisttrafikk. «Bjoren» står på Riksantikvarens liste over vernede fartøyer. Bygland Museum består av 6 tømmerbygninger, deriblant en røykstove fra omkring 1650.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Bygland hører til Agder politidistrikt, Kristiansand tingrett og Agder lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Setesdal Regionråd sammen med Bykle, Evje og Hornnes og Valle.
Bygland kommune tilsvarer de to soknene Bygland og Årdal i Otredal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Bygland til Sætersdalen fogderi i Nedenes amt.
Delområder og grunnkretser i Bygland
For statistiske formål er Bygland kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 25 grunnkretser: Byglandsfjord, Grendi, Årdal Vestside, Longerak, Lauvdal, Bygland, Bygland Vestside, Jordalsbø/Lide, Skomedal, Frøysnes, Sandnes/Åraksbø, Austad Austside, Ose/Moi, Langeid/Heggland/Tveit, Årdal Vesthei, Bygland Vesthei, Skomedalsheia, Frøysnesheia, Ose/Moiheia, Langeid/Heggland/Tveitheiene, Kvinaheiene, Austad Austhei, Sandnes Austhei, Bygland Austhei og Årdal Austhei.
Navn og kommunevåpen
(godkjent 1991) har en oppspringende gull gaupe på grønn grunn. Gaupen symboliserer det bratte, ville og skoglendte terrenget i kommunen.
Navnet Bygland er sammensatt av ordene ‘bygg‘ (etter kornslaget) og ’land’ og er opprinnelig et gårdsnavn.
Eksterne lenker
Les mer i Store norske leksikon
- Bolling, Reidar: Gards- og ættesoge for Bygland, 1952
- Bø, Torleiv m.fl., red.: Byglands soge, 1939
- Vollen, Reidar: Bygland gard og ætt, 2002-, 6 b.
