Alois Riegl var en østerriksk kunsthistoriker. Han er ved siden av Heinrich Wölfflin (1864–1945) grunnleggeren av den deskriptivt formale stillæren i kunstvitenskapen. I sine arbeider har han foretatt inngående studier av formspråkets utvikling, delvis basert på den fremvoksende sansepsykologien.
Gjennom innføringen av begrepet Kunstwollen frigjorde Riegl kunsthistorien fra den normative estetikken og gjorde det mulig å betrakte perioder som senantikken, som til da var blitt ansett som en forfallsperiode, ut fra dens egne forutsetninger.
Til Riegls arbeider kan nevnes Stilfragen (1893), Die spätrömische Kunstindustrie (1901) og Die Entstehung der Barockkunst in Rom (1906).
