Versj. 11
Denne versjonen ble publisert av Synøve Kamøy 24. desember 2019. Artikkelen endret 202 tegn fra forrige versjon.

Au pair er en ordning som gir ungdom mellom 17 og 30 år mulighet til å jobbe i et annet land og derved bedre sine språkkunnskaper og få bedre kjennskap til et annet lands kultur og andre forhold. I 2017 var det 963 som fikk tillatelse til å være au pair i Norge. Av disse var hele 854 fra Filippinene. Videre var det 21 fra Ukraina og 12 fra USA. Antallet personer som kommer til Norge gjennom ordningen med au pair er omtrent halvert siden 2011. Da kom det 1 829 hvorav 1 539 fra Filippinene.

Ordningen innebærer en arbeidsform i en privat familie i et fremmed land og er derfor bygd på en forutsetning om at arbeidet skal utføres i en familiesammenheng, slik at den som arbeider som au pair kommer i tilnærmet samme stilling som en datter eller sønn i vertsfamilien. Norsk ungdom kan således arbeide som au pair i et annet land, og ungdom fra et annet land kan arbeide som au pair her i landet.

Selv om den som arbeider som au pair skal utføre sitt arbeid i et privat hjem i utvekslings- og utdanningsøyemed, og skal ha en stilling som tilnærmet svarer til den som en datter eller sønn har i et familieforhold, vil arbeidets omfang vanligvis gå ut over det som følger av et vanlig familieforhold, slik at en au pair i praksis vil være en arbeidstaker. Arbeidsforholdet reguleres i Norge av forskrift om husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold (av 5. juli 2002 nr. 716). Det skal derfor opprettes skriftlig arbeidsavtale mellom vertsfamilie og au pair senest samtidig med at arbeidsforholdet starter.

Det fins de som til en viss grad misbruker ordningen og bruker au pairer som hushjelp. Det er derfor foretatt visse innstramninger med ordningen for å forhindre misbruk. Det er blant annet fastsatt en standardkontrakt som bestemmer at vertsfamilien skal dekke au pairens hjemreise og det er fastsatt karantene for vertsfamilier som misbruker ordningen.

Fra 1. juli 2017 er utlendingsforskriften endret for å sikre at ikke ungdommen blir utnyttet av sin vertsfamilie. Det følger nå av § 6-25 at UDI skal fastsette vilkår i au pairens kontrakt om oppgavenes art og omfang, lommepenger, kost og losji samt feriedager. Videre er det kommet en ny bestemmelse i § 10-25a som sikrer raskere overgang for au pairer som bytter vertsfamilie slik at de fortsatt får beholde sin tillatelse til å være i Norge.

Ordningen stammer fra Sveits helt tilbake til 1800-tallet hvor kirken organiserte det slik at tyskspråklige jenter fra landsbygda kunne flytte inn til fransktalende familier i byene. Ordningen er definert som kulturutveksling i Europarådets konvensjon (ETS nr 68) av 24. nov. 1969 om formidling av ungdom for arbeid som au pair som Norge ratifiserte i 1971.

Konvensjonen fastsetter blant annet at en au pair skal ha kost og losji – om mulig eget rom – og ha nødvendig tid til å følge kurs i språk og andre faglige eller kulturelle kurs. Arbeidstiden skal vanligvis ikke overstige fem timer per dag, det skal være minst én fridag per uke, det skal utbetales et visst beløp som lommepenger, og oppsigelsesfristen skal være 14 dager. Arbeidsforholdet er forutsatt å skulle være ett år, men kan forlenges til to år.

Den som vil arbeide som au pair og som er borger av et EØS-land, kan etter utlendingsloven § 111 uten videre reise inn i Norge og arbeide her i tre måneder. Det kan deretter søkes om oppholdsrett, og som arbeidstaker har den som arbeider som au pair krav på oppholdsrett. Det er ikke krav om arbeidstillatelse. For nordiske borgere er det ikke krav om oppholdstillatelse. Som utgangspunkt gjelder tilsvarende for en norsk borger som vil arbeide som au pair i et EØS-land eller et nordisk land.

Er den som vil arbeide som au pair ikke borger av et EØS-land, må det søkes om oppholdstillatelse fra hjemlandet (eller et annet land hvor hun eller han har hatt lovlig opphold i minst seks måneder) etter utlendingsloven § 26, jamfør utlendingsforskriften § 6-25. Arbeidet kan ikke påbegynnes og innreise kan ikke skje før søknaden er innvilget. Arbeidskontrakt som er undertegnet av begge parter skal følge med søknaden.

Hun eller han som skal arbeide som au pair i Norge må være mellom 18 og 30 år, og være av en annen nasjonalitet enn vertsfamilien. Vertsfamilien kan være ektepar eller samboere med eller uten barn, enslig mor eller far med barn, og må snakke norsk til daglig og representere norsk kultur. Vertsfamilien kan bare ha én au pair, og enslige uten barn kan ikke være vertsfamilie. Arbeidstillatelse som au pair kan fornyes og gis for tilsammen to år, men danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Det finnes sats for lommepenger fastsatt av Arbeidsdirektoratet. Norske borgere som vil arbeide som au pair i et land utenfor EØS vil vanligvis måtte søke oppholds- og arbeidstillatelse.

Enhver som arbeider som au pair i Norge er medlem av folketrygden, og den som arbeider som au pair i et annet nordisk land vil uten videre være medlem av trygdeordningen i vedkommende land. Som hovedregel opphører trygdeforholdet ved utreisen, dersom man drar til utlandet for å arbeide som au pair.