Khios, øy i Hellas, utenfor vestkysten av Lilleasia; 904 km2. Hovedby: Khios.
Øya er fjellrik og består mest av kalkstein, og når lengst nord opp i 1297 moh. Klipperik kyst. Lavere landskap og jordbruksområder finnes sør på øya. Det dyrkes vindruer, oliven og frukt, og det tappes mastiks (naturgummi til bruk i matlagning og drikkevarer). Turisttrafikk. Tre bysantinske klostre på Khios, Daphni, Hossios Lucas og Nea Moni står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.
Historie
Det joniske Khios var kjent for sine diktere og billedhuggere. 546 f.Kr. kom øya under persisk overhøyhet, var med i det joniske opprøret, og ble etter perserkrigene medlem av det athenske sjøforbund. Siden tilhørte den Romerriket, Det bysantinske rike (til 1204 og 1225–1304) og Genova til 1566, da Khios ble tyrkisk. Innbyggernes deltagelse i frihetskrigen endte med blodbadet 1822. Fra 1912 under Hellas.
