Kjennelse, beslutning av en domstol i en sivil sak eller i en straffesak når beslutningen går ut på å avslutte behandlingen av saken uten at selve realiteten avgjøres. Formen kjennelse blir således brukt når en sak blir avvist eller hevet. Også i visse andre tilfeller er det i lovgivningen bestemt at en beslutning skal kalles kjennelse. Således treffes en avgjørelse av om en siktet skal undergis varetektsfengsel, i form av en kjennelse. En kjennelse blir avsagt i et rettsmøte og skal ha grunner. Den som vil angripe en kjennelse, har som regel adgang til å bringe den inn til prøvelse for en høyere rett gjennom kjæremål, unntaksvis gjennom anke.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009.
Artikkelen endret 651 tegn.
