Hannah Ryggen var en norsk tekstilkunstner. Hennes kunstneriske uttrykk balanserte mellom det politisk kontroversielle til helt personlige refleksjoner og følelser. Ryggen fremstår som en av de vesentligste kunstnere i Norge. Hun tegnet aldri skisser, teppene ble skapt etter bilder i kunstnerens hode.
De tidlige årene
Hannah Ryggen ble født i Malmö, Sverige. Etter fullførte studier arbeidet hun som folkeskolelærerinne. Samtidig følte Ryggen en alt større dragning til kunsten. På kveldene studerte hun maleri hos den danske kunstneren Fredrik Krebs. Ryggen ble godt kjent med ham og hustruen, samtidig som de introduserte henne til en kulturell og intellektuell sfære. Etter seks år med studier hos Krebs fikk Ryggen stipendium i 1922 og flyttet til Dresden i Tyskland for å studere kunst. Der traff hun sin kommende mann, den norske kunstmaleren Hans Ryggen. I 1923 ble hun gravid og de giftet seg. Året etterpå flyttet de til mannens hjemsted, Ørlandet på Trøndelagskysten.
Ute i periferien
Etter datteren Mona ble født fikk de kjenne det tøffe kunstnerlivet på kroppen. Å brødfø den lille familien samtidig som begge skulle lage kunst viste seg å være vanskelig. Hun sluttet å male, men mannen oppmuntret henne til å veve.
Før de flyttet til Norge hadde Hannah Ryggen tatt vevleksjoner. Det viste seg at det langsomme mediet passet hennes temperament bedre enn malingen. Hun fikk lyst å gå på vevkurs i Trondheim, men reisetiden var fem timer, én vei. I stedet lærte Ryggen seg veving og å farge garn fra bøker. Samtidig arbeidet mannen med å lage henne en vevstol.
Tidlige arbeider og utstillinger
Synderinnen
I september 1926 viste Hannah Ryggen fem billedtepper på en utstilling i Lunds Universitets Konstmuseum. Et av arbeiderne var Synderinnen, som hun utført samme år. Teppet er fremstilt som et religiøst motiv. For henne var antagelig det sosiale budskapet viktigst i det hun stilte spørsmål ved samfunnet og kirkens dobbeltmoral. Den bibelske fortelling fra Johannes 8:3 beskriver de skriftlærde og fariseerne som kommer til Jesus med en kvinne som begått ekteskapsbrudd. De spør Jesus: ”I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?” Hvorpå Jesus svarte: ”Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne”. Etter dette svaret fra Jesus gikk de skriftlærde og fariseerne.
At Hannah Ryggen etter få år mestret å veve et slik kompleks billedteppe er overraskende. Spesielt med tanke på at hun ikke laget noen skisser til sine arbeider.
Kontrovers med museumsdirektør
I 1930 skulle Hannah Ryggen vise teppet Kunstens tre på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Da det ikke ble utstilt reiste hun til Trondheim for å snakke alvor med museumsdirektør Fredrik B. Wallem. Hun sa at hun ikke anså ham som sakkyndig og opplevde saken som en fornærmelse. Wallem svarte med å be henne forlate museet. På tross av Wallems kritikk og arroganse arbeidet Ryggen intenst videre.
Fra nedtur til opptur
I 1933 viste Hannah Ryggen et større antall arbeider på Trondhjems Kunstforening. Anmelderne var lyriske og avisen Ny Tid skrev: ”I de fleste av hennes vevninger er det ikke bare de sterke og talende farver, også motivet er egenartet. Det er hennes ytringsform for hvorledes hun ser livet omkring seg og hva hun mener om det.” Nidaros anmelder fulgte opp med flere godord: ”Her er det en særbegavelse i fuld og sterk vekst. Det er ikke hvermands sak at følge hende i hendes ideer og deres eiendommelige utformning, men vet man litt om det kunstnersind som bare gjennom dyrkjøpte erfaringer, uten noen skole, har greiet at præstere hvad her man ser, blir man betatt.”
Innkjøpt av Kunstindustrimuseet i Oslo
I 1935 hadde Hannah Ryggen sin første utstilling i hovedstaden. Kunstindustrimuseet i Oslo gikk til innkjøp av billedteppet Skodde. Utstillingen ble møtt med blandet kritikk, men den innflytelsesrike veversken Ulrikke Greve uttalte seg positivt til Ryggen. I etterkant fikk hun høre at Greve kritiserte hennes vevetekniske kunnskaper, som hun syntes var for dårlige. I sinne vevet Ryggen teppet Ei hex. Dette var et typisk trekk for henne å få ut sine aggresjoner og maktesløshet på.
Politisk og dristig
I 1930-årene begynte Hannah Ryggen veve monumentale tepper som tok opp internasjonale politiske temaer. Verket Etiopia fra 1935 var en protest mot Benito Mussolinis invasjon av Etiopia. Teppet avbilder landets keiser Haile Selassie fremstilt i bysantinsk drakt imens Mussolinis hode er gjennomboret av et spyd. Tekstilhistoriker Gunvor Trætteberg skrev i Morgenbladet (1935) at ”I våre dager er det sjelden at noen har fantasi til å ta sin egen tids historie inn i billedveven.” Etiopia ble utstilt på verdensutstillingen i Paris 1937. Fordi vertsnasjonen Frankrike var redd for politiske konsekvenser ble delen med Mussolinis ansikt vendt bak mot veggen.
Lise Lotte Hermann og Drømmedød
I årene før andre verdenskrig viste Hannah Ryggen et alt sterkere sosialt og politisk engasjement. Teppet Lise Lotte Hermann (1938) illustrerer en tysk, jødisk student med kommunistiske sympatier. Hun ble i 1935 fengslet sammen med sitt nyfødte barn. Etter tre år i fengsel ble Lise Lotte Hermann halshogget. Da Ryggen leste om hendelsen i avisen ble hun rasende.
Billedveven Drømmedød (1936) ble til året etter Lise Lotte Hermann. Det er komponert som et kors der vertikalen er bygget opp av mangfoldige hakekors og horisontalen er delt inn i tre deler. Venstre del avbilder mennesker fra et fangeleir. Mannen med håndjern illustrerer den tyske fredsarbeideren Carl von Ossietzky som ble tildelt Nobels fredspris 1936. Midtre del avbilder Joseph Goebbels, Hermann Göring og Adolf Hitler som torturerer en mannsperson. Teppets høyre del viser til barn som er sammen med Albert Einstein som holder en fiolin. Både Lise Lotte Hermann og Drømmedød var en advarsel for nazismen og fascismen.
Uredd kunstner
På tross av at Tyskland okkupert Norge fortsatte Hannah Ryggen veve politiske tepper. Det hele tårnet seg 6. oktober 1942 da Henry Gleditsch, som var Trøndelag Teaters sjef, ble arrestert av tyske soldater. Sammen med ni andre personer Gleditsch skutt og drept i Falstadskogen under unntakstilstanden i Trøndelag. Ryggen reagerte direkte og viste sin avsky mot okkupasjonsmakten ved å veve teppet 6.e oktober 1942. I øvre venstre hjørne er Hitler som promper, samtidig som han skyter Gleditsch. I teppets midtparti er Englands premierminister Winston Churchill, vel forskanset i London. Til høyre er familien Ryggen i en båt fylt med roser i en tenkt flukt til England. På tross av stor fare for eget liv hang Ryggen opp 6.e oktober 1942 på låveveggen i Brekstad på Ørlandet under krigsårene.
Falstad fangeleir og Grini
Familien Ryggen levde et utrygt liv i krigsårene. Tyske soldater beveget seg stadig rundt gården. En dag da Hannah Ryggen var bortreist ble mannen fraktet til Falstad fangeleir. Senere ble Hans Ryggen transportert til Grini før han mot slutten av krigen ble brakt til Mysen. Under tiden som fange malte han en del. Hun derimot kunne ikke lenger motivere seg til å veve. Først etter krigen fikk hun tilbake arbeidsgleden. Hun vevde teppet Grini (1945) som viser mannen med fangenummer 13243, malende dødninghoder og korslagte bein.
Internasjonale utstillinger
I 1946 deltok Hannah Ryggen på utstillingen «Ung norsk kunst» i København. Det samme år hadde hun separatutstilling på Kunstindustrimuseet i København. Utstillingen ble en suksess og anmeldt i danske Sosial-Demokraten: ”Har De sett Hannah Ryggens Billedtæpper? – Det er det Spørgsmaal , der øjeblikkelig bliver stillet, hvor to Kunstnere eller Kunstelskere møder hinanden i disse Dage.”
Ryggen berørte mennesker og hennes tepper ble alt oftere utstilt i inn- og utland. Omtalene var ofte udelt positive. I 1955–1956 ble hennes tepper vist på en separat vandreutstilling i USA og 1962 på Moderna Museet i Stockholm. I 1964 var hun den første kvinnelige kunstneren som representerte Norge på Biennalen i Venezia.
De siste årene
I 1956 døde Hans Ryggen. På vei til begravelsen ble han fraktet med hest og langkjerre. Med i graven fulgte et av hennes tepper. På tross av at Hannah Ryggen trodde på sjelevandring var hun nærmest utrøstelig, og de kommende årene vevet hun fra minnene etter ektemannen.
Fra 1950-årene ble Hannah Ryggens komposisjoner strammere og geometriske felter dominerte mer enn før. Koloritten ble tidvis tilbakeholden. I et intervju i 1969 uttalte hun at ”Om jeg bare orket, skulle jeg protestere og engasjere meg i tidshendelsene mere nå enn jag noensinne har gjort.” Den 2. februar 1970 døde Hannah Ryggen etter tre ukers sykeleie.
Arven etter Hannah Ryggen
Av de om lag 100 teppene hun vevde, eier Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum en fjerdedel. For øvrig er hun representert i en lang rekke museer i Skandinavia. Mange av hennes tepper henger i offentlige bygg, blant annet Regjeringsbygget i Oslo, Universitetet i Oslo, NTNU og Trondheim Katedralskole.
Hannah Ryggen fikk Statens kunstnerlønn fra 1961.
Les mer i Store norske leksikon
- Hannah Ryggen i Norsk biografisk leksikon
- Hannah Ryggen i Norsk kunstnerleksikon
- norsk kunsthistorie
Eksterne lenker
Litteratur
- Gjelsvik, Magni Moksnes (1993). Hannah og Hans Ryggen : deres eventyrlige liv og kunst, NT forlag
- Lium, Randi Nygaard red. (1996). Jubileumsboken : Hannah Ryggen 100 år, Tapir
- Næss, Inga E. (2002). Vi lever på ei stjerne: ein biografi om Hannah Ryggen, Samlaget
- Paasche, Marit (2016). Hannah Ryggen : en fri, Pax
- Steen, Albert (1986). Hannah Ryggen : en dikter i veven, Kunstindustrimuseet i Oslo
