Firenze er en by i Italia som er hovedstad i regionen Toscana og i Storbyområdet Firenze. Byen har 379 563 innbyggere (2019), mens storbyområdet har 1 012 407 innbyggere (2019).
Firenze ligger på begge sider av elven Arno, omgitt av høyder på begge sider. Byen har et imponerende antall fremragende museer, palasser og kirker, og er en viktig turistby. Firenze omtales som renessansens vugge og byens historiske sentrum står på UNESCOs verdensarvliste.
Økonomi
Firenze er et viktig handels- og finanssenter, og er også en viktig industriby med fremstilling av konfeksjon, skotøy, maskiner, kjemikalier, farmasøytiske produkter, porselen, smykker, møbler med mer. Byen har også betydelig grafisk industri og stor produksjon av kunsthåndverk.
Turismen spiller en viktig rolle for byens økonomi.
Utdanningsinstitusjoner
Det første universitetet i byen ble grunnlagt i 1321. I dag (2012) har universitetet (Università degli Studi di Firenze) omtrent 60 000 studenter fordelt på 12 fakulteter. Det finnes også flere internasjonale universiteter (særlig engelskspråklige) i Firenze.
Byen har også kunstakademi og konservatorium, i tillegg til en rekke store og viktige bibliotek, som Biblioteca Nazionale Centrale (nasjonalbibliotek). Det finnes også flere kjente akademier og kulturinstitusjoner i byen, som Accademia della Crusca.
Historie
Romertid og middelalder
Firenze ble grunnlagt som romersk militærkoloni omkring 100 fvt. I middelalderen hadde guelferne oftest makten i byen, som ble styrt aristokratisk av konsuler og en fremmed podestà, samt et hundremannsråd. Korstogstidens handelsoppsving satte Firenze i sterk fremvekst, dets ullspinnerier vant ry, og byen ble pengehandelens sentrum med bankfilialer rundt om. Særlig betydning hadde bankhusenes forbindelse med kurien.
I 1282 tok borgerne makten fra adelen. De rike laugsslektene spilte herrer, og den indre kampen ble fortsatt. Forfatningen skiftet stadig. En tid kom Firenze under fremmed herredømme, men fra 1382 hadde oligarkiet igjen makten (albizzierne). En opprørsbevegelse blant det lavere borgerskapet, Ciompi-oppstanden i 1378, fikk ingen varige sosiale følger.
Storhetstid på 1400- og 1500-tallet
I 1434 vant bankierslekten de' Medici frem til førerskapet, og med dem begynte Firenzes storhetstid. Vernet av fred blomstret borgerlivet, og kunsten nådde sin høyde, støttet av de rike slekter. Her nådde renessansen sin første blomstring. Cosimo de' Medici, kalt fedrelandets far, var den faktiske regent i årene 1434–1464. Under hans sønnesønn, Lorenzo il magnifico, nådde Firenzes praktutfoldelse toppunktet (1469–1492).
Pazziernes sammensvergelse i 1478 kostet Giuliano de' Medici livet, men Lorenzo ble reddet, og slektens makt forble urokket. I 1480 innrettet han et borgerråd på 70 mann. Etter hans død fulgte uro og forvirring. I 1494 ble mediceerne jaget bort, og dominikanerprioren Girolamo Savonarola ble byens mektigste mann, mens han forsøkte å omskape Firenze i teokratisk-demokratisk ånd. I 1498 ble han styrtet og brent, og etter en republikansk overgangsperiode vendte mediceerne i 1512 atter tilbake.
Slekten ble igjen jaget bort i 1527, men keiser Karl 5 og paven støttet den, og i 1530 ble Firenze inntatt etter et tappert forsvar. Alessandro ble hertug under keiserens overhøyhet, men han ble myrdet i 1537 av sin slektning Lorenzino og etterfulgt av Cosimo 1, som førte et stramt regime. Under ham ble Firenze forent med Siena, og han antok i 1569 tittelen storhertug av Toscana. Firenze ble Toscanas hovedstad.
Hovedstadsambisjoner
I 1799 ble Firenze besatt av franske tropper, i 1801 ble den hovedstad i det nye kongeriket Etruria, og i 1807 forent med det franske keiserriket.
Restaurasjonen i 1814 gjenopprettet storhertugdømmet med Firenze som hovedstad. Under reisningen 1849 ble byen en kort tid proklamert som republikk. Med storhertugdømmets opphør forsvant Firenzes hovedstadsverdighet, men i 1865 ble den det nye Italias hovedstad og kong Viktor Emanuels residens (i Palazzo Pitti) for imidlertid å måtte vike plassen for Roma i 1871. Firenze kom lenge til å lide under den gjelden byen pådro seg under sine bestrebelser for å utstyre seg som rikshovedstad.
Under andre verdenskrig anrettet tyskerne betydelige ødeleggelser under sin retrett.
