Olav Dalgard, født i Folldal, norsk litterat, teatermann og filmregissør. Dalgard arbeidet på Det Norske Teatret som konsulent og oversetter, ved enkelte anledninger også som instruktør. Han viste stor interesse for sosialt teater, og som instruktør var han modernistisk innstilt. I 1930-årene regisserte han en rekke filmer for arbeiderbevegelsen, både valgkampfilmer og spillefilmer med motiv fra arbeiderbevegelsens historie. Mest kjent er Gryr i Norden (1939), med handling fra fyrstikkarbeiderstreiken.
Han skrev det første norske filmhistoriske og -teoretiske verk: Filmskuespillet (1951). Han var også en kyndig litteraturkritiker, først i Dagbladet, etter krigen i Arbeiderbladet. Formann i Norsk litteraturkritikerlag 1953; medlem av Den Norske Forfatterforenings litterære råd fra 1963. Dalgard utgav bl.a. Sosialt teater (1936), Gjennom mørkret; dikt frå fangelægret (1945), Teatret frå Aiskylos til Ibsen (1948), Teatret i 20. hundreåret (1955), Det Norske Teatret (1952), Lars Tvinde (1966), Inge Krokann (1970) og Europeisk drama frå antikken til realismen (1972). Erindringsverket Samtid i to bind kom 1973 og 1978.
