Versj. 18
Denne versjonen ble publisert av Semiautomatisert oppdatering 26. februar 2020. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

Per Kleiva er en norsk maler og grafiker. Han var elev ved Statens Kunstakademi i 1955–1957. Senere studerte han blant annet ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København. Som grafiker er Kleiva blant annet kjent for sine silketrykk fra perioden i GRAS-gruppa i begynnelsen av 1970-årene.

For Per Kleiva ble tegneundervisning begynnelsen på hans skolering. Jostein Øverli ble hans første lærer da Kleiva tok et brevkurs i tegning på slutten av 1940-tallet. På begynnelsen av 1950-tallet var han kveldselev ved Kunst- og håndverksskolen i Bergen, hvor han gikk på reklamelinjen og bokillustrasjonslinjen. Etterhvert fikk han undervisning av Alf-Jørgen Aas ved Studieatelieret i Bergen (idag Bryggen kunstskole).

Per Kleiva hadde i utgangspunktet ingen idé om at han skulle bli kunstner. Han søkte allikevel Statens kunstakademi i 1955, en institusjon som han i utgangspunktet var svært kritisk til. Til sin store overraskelse kom inn. Han ble elev av Per Krohg.

Han var professor ved Statens kunstakademi i perioden 1987–1993.

Den amerikanske popkunstutstillingen 106 former for kjærlighet og fortvilelse, som ble vist i 1964 ved Louisiana kunstmuseum utenfor København, gjorde sterkt inntrykk på Kleiva. Denne utstillingen skulle bli et vendepunkt for ham. Her ble han presentert for en ny estetikk med nye bildetemaer og variasjoner i bildespråk som inspirerte til oppbrudd fra det tradisjonelle i bildemediet. Friskheten og vitaliteten, samfunnskritikken og kommunikasjonsbehovet som de amerikanske popkunstnerne formidlet, ble en motivasjon for opprettelsen av gruppen 14 unge i 1965. Gruppen var et kollegialt fellesskap og kan karakteriseres som svært lite homogen i forhold til temaer og estetikk.

  • Renberg, Ulf, Harald Flor og Jan Erik Vold. Per Kleiva. Oslo: Labyrinth Press, 1986.
  • Finborud, Lars Mørch & Thomas Flor. POP ETC. : Norsk popkunst 1964–1974. Oslo: Orfeus / Henie Onstad Kunstsenter, 2015.