Kristiansund (kommuneingress, våpen) (bilde)
Kristiansund (kommuneingress, plasseringskart) (bilde)
kommune i Møre og Romsdal fylke, ligger på øyer ved utløpet av de store fjordene på Nordmøre. Kristiansund fikk sine nåværende grenser 1964, da den tidligere Grip kommune, samt del av øya Nordlandet som tidligere tilhørte Bremsnes kommune, ble slått sammen med Kristiansund. Kristiansund omfatter øyene Kirkelandet (5,9 km2), Nordlandet (14,3 km2), Innlandet (0,7 km2) og noen mindre øyer omkring, dessuten Grip (0,04 km2) og noen mindre øyer 15 km ute i havet nordvest for byen.
Fra 1. januar 2008 er kommunene Frei og Kristiansund slått sammen. Den nye kommunen har et areal på 87 km2 og et innbyggertall på 22 522 (2007).
Natur
Selve byen ligger omkring et lunt og rommelig havnebasseng som dannes av sundene mellom øyene samt den 1 km lange Vågen, som deler Kirklandet nesten i to. Fra strendene stiger landet til små høyder og åser inne på øyene. Det høyeste punktet er Kvernberget (205 moh.) på Nordlandet. På høyden nordvest for sentrum ligger utsiktspunktet Varden på Kirkelandet (78 moh.) hvor det er fin utsikt over havet mot Grip og mot fjellene i sør og øst. Her ligger et parkanlegg med Vanndamman, tidligere byens vannreservoar. Berggrunnen består av granittiske gneiser av grunnfjellsalder, senere dels sterkt omdannet. Grip-øyene består av en mengde små, lave og skogbare øyer og holmer med yngre diorittisk berggrunn.
Bosetning
Praktisk talt hele befolkningen i kommunen er bosatt i tettstedet Kristiansund (16 820 innb. 2007), og tettstedet brer seg ikke utover kommunegrensen. Befolkningen vokste relativt sterkt 1945–60 og holdt seg deretter ganske stabil frem til 1975, for så å gå noe tilbake. Fra 1990-årene har folketallet stabilisert seg på rundt 17 100. Samtidig har det vært en sterk befolkningsvekst i den tidligere nabokommunen Frei basert på innpendling til Kristiansund.
Næringsliv
Den økonomiske krisen etter den første verdenskrig rammet Kristiansund særlig hardt, ikke minst pga. byens ensidige næringsliv. Utover i 1930-årene ble det arbeidet med å komme bort fra det ensidige næringsgrunnlaget, men det var først gjennom oppbyggingen etter den annen verdenskrig at Kristiansund utviklet en mer variert industri. Næringsmiddelindustrien har tradisjonelt vært den betydeligste industrigren med store bedrifter innen fisketilvirkning, hermetikk og fryserier. Fra 1980-årene har Kristiansund utviklet seg til å bli den sentrale drifts- og leverandørbasen for offshorevirksomheten utenfor Midt-Norge, og oljerelatert virksomhet er i dag den største næringsgrenen i byen. I Vikan-området på Nordlandet ligger Vestbase, hvor operatørselskapene for Draugen, Heidrun, Njord, Åsgard og Kristin, og en rekke andre offshoreselskaper, holder til.
I alt sysselsetter næringsmiddelindustrien 24 % av industriens sysselsatte, mens verkstedindustrien har 57 % av de sysselsatte i industrien (2004). For øvrig finnes en del kjemisk og grafisk industri.
Samferdsel
Via Rv. 681 og Rv. 70 har Kristiansund forbindelse med E 39 og fastlandet (Krifast-sambandet). Bussforbindelser til Trondheim, Oppdal stasjon på Dovrebanen, Åndalsnes og Molde. Kristiansund er utgangspunkt for hurtigbåt til Trondheim og øyene på Nordmøre, og har bilferger til Averøy og Tustna. Byen anløpes av Hurtigruten Bergen–Kirkenes. Kristiansund lufthavn, Kvernberget, ligger på Nordlandet.
Offentlige institusjoner m.m
Kristiansund er regionsenteret for Nordmøre med en omfattende handelsvirksomhet og tjenesteyting for hele regionen. Her ligger sykehus og en rekke videregående skoler med flere studieretninger. Avdeling av Handelshøyskolen BI. Nordmøre Museum, bymuseum for Kristiansund og regionmuseum for Nordmøre, har en særlig interessant fiskeriavdeling med fiskeredskap fra forskjellige tider. I Kristiansund utkommer dagsavisen Tidens Krav.
Kristiansund svarer til sognene og prestegjeldene Kristiansund og Nordlandet i Ytre Nordmøre prosti, Møre bispedømme. Kommunen tilhører Nordmøre og Romsdal politidistrikt (adm. i Kristiansund) og Nordmøre tingrett.
Bybeskrivelse
Byen er naturlig delt i fire bydeler: Nordlandet, Innlandet og de to bydelene på øya Kirkelandet – Gomalandet øst for Vågen og Kirkelandet vest for Vågen. Bydelene er knyttet sammen med broer – Nordsundbrua mellom Gomalandet og Nordlandet, Sørsundbrua mellom Kirkelandet og Innlandet. Sørsundbrua er 44 moh. på det høyeste og gir god utsikt over byen. Mellom bydelene går også sundbåtene (i drift siden 1876), som tidligere besørget all trafikk over sundene. I bydelen Kirkelandet ligger byens sentrum med administrasjon og offentlig og privat tjenesteyting, forretninger, hoteller og videregående skoler, samt størstedelen av byens kaianlegg. En del industribedrifter ligger langs strendene på Innlandet og Gomalandet, mens de nyere industriarealene og utbyggingsområdene ligger på Nordlandet. Den eldste bebyggelsen lå ned mot sundene og Vågen og vokste senere innover øyene. Arealene for ny boligbygging ligger først og fremst på Nordlandet.
Historikk og kultur
Stedet nevnes som strandsted (Fosna) 1520 og betegnes 1631 som ladested, noe som skyldtes nederlendernes tømmerhandel på Nordmøre fra ca. 1600. Kristiansund ble kjøpstad 1742. Klippfisktilvirkningen utviklet seg etter hvert til byens viktigste næringsvei, ikke minst etter at man fra omkring 1800 økte byens tilførsler av saltfisk fra skreifisket i Lofoten. Fra ca. 1850 var Kristiansund landets største klippfiskeksporterende by. Fra 1820-årene var også saltsildeksporten en viktig inntektskilde for byen.
I slutten av april 1940 ble Kristiansund utsatt for et fire dagers nesten uavbrutt bombardement fra tyske fly, og omtrent hele byen ble ødelagt. Bakgrunnen var at tyskerne antok at kongen og regjeringen oppholdt seg i byen. Fem mennesker omkom, og om lag 800 hus ble ødelagt i brannene, som pågikk i flere dager. På Innlandet ble noe gammel trebebyggelse bevart, blant annet den vakre Lossius-gården fra 1780 (fredet 1924). Likeledes ble Brodtkorbgården fra 1786 og Christiegården fra 1835 på Kirkelandet bevart. Etter gjenreisningen er Kristiansund blitt en velregulert by med moderne arkitektur og fargeglade hus. Byens rådhus ved havnen og den nye hovedkirken på Kirkelandet, ferdig 1964, representerer særpreget arkitektur.
På Gomalandet ligger Atlanten Idrettspark med bl.a. Stadion og Atlanterhavsbadet (badeland).
I fiskeværet Grip, som ikke lenger er bebodd, ligger en gammel stavkirke fra middelalderen. Kristiansund har lang tradisjon med lokale operaoppsetninger. På Nordlandet ligger flere steinalderboplasser fra Fosnakulturen, som fikk navnet sitt etter at Anders Nummedal gjorde de første funnene her 1909.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1742) har i sølv en foss fra en klippe med laks springende imot, mot en blå bakgrunn; bestemt i byprivilegiene fra samme år, nåværende tegning fra omkring 1900.
Navnet er etter Christian 6, som i 1742 gav byen kjøpstadrettigheter; før dette ble stedet kalt Fosna, norrønt Folgsn, 'gjemmested'.
