Dmitri Mendelejev var russisk kjemiker og verdensberømt far til periodesystemet.
Utdanning
Mendeleev kom til Sankt Petersburg i 1850 i følge med sin mor for å få en universitetsutdanning, men han slapp bare inn i en lærerskole. Der studerte han realfag og tok en mastergrad i 1856. Prisen for å få denne utdannelsen var to år som lærer i en videregående skole på Krim.
I april 1859 dro han til Heidelberg med stipend for å studere hos Robert Wilhelm Bunsen. Han studerte hvordan forskjellige organiske væsker blir trukket opp i tynne rør (kapillaritet). Han undersøkte også den termiske utvidelse av væsker og kom frem til at gasser ikke lot seg kondensere til væske hvis temperaturen lå over en bestemt temperatur som var karakteristisk for hver væske. Det er et eksempel på en kritisk tilstand – fysikk. Mendeleev studerte også spektroskopi som Bunsen og Gustav Robert Kirchhoff brukte til å oppdage grunnstoffene cesium og rubidium mens han var der. Det var også Peter Waage.
Periodeloven
Tilbake i Petersburg i 1861 skrev og utga han en lærebok i organisk kjemi som han vant en pris for. Han skrev også en lærebok i spektroskopi.
I 1863 ble han professor i kjemi ved universitetet og i 1865 tok han doktorgraden. Sin mest berømte lærebok i kjemi skrev han i 1868-70. Den kom i en rekke utgaver og ble oversatt til tysk (Grundlagen der Chemie), engelsk (The Priciples of Chemistry) og fransk. I boken publiserte han periodeloven som etter hvert er utviklet til dagens periodesystem.
For Mendeleev var periodeloven en naturlov bygget på et stort erfaringsmateriale om grunnstoffenes kjemiske og fysiske egenskaper han systematisk hadde samlet. Periodeloven ble berømt særlig fordi han forutså at tre grunnstoffer manglet og anga deres egenskaper. Da scandium, gallium og germanium senere ble funnet passet egenskapene deres godt med Mendeleevs forutsigelser.
Bruk i Norge
Thorstein Hallager Hiortdahl inkluderte periodeloven i sin lærebok først i utgaven fra 1888. I norsk skole kom periodesystemet først inn i lærebøkene ca 1960.
Anvendelser
Mendelejev interesserte seg også for kjemiens anvendelser, og især for utnyttelsen av Russlands naturresurser kull, salt, metaller og petroleum. I 1870-årene utførte han en rekke undersøkelser over gassers egenskaper ved høye og lave trykk og beskjeftiget seg i den forbindelse også med meteorologiske problemer.
I 1890 tok han avskjed fra sin stilling som professor pga. uoverensstemmelser med undervisningsministeren i spørsmål angående studentenes og universitetenes frihet. 1893 ble han direktør for det russiske justervesen og utarbeidet i den egenskap metoder for fremstilling av prototyper både for russiske og metriske enheter. Han bestemte også at vodka skulle ha et alkoholinnhold på 40 %.
Personlig
Mendelejev var gift to ganger, og da de to ekteskapene overlappet, var han en tid bigamist. Han arbeidet hardt og var lite opptatt av sitt utseende og sine klær som det fremgår av bildet. Håret klippet han en gang i året.
