En konsert er en framføring av levende (live) musikk for et publikum, hvor musikken selv står i sentrum for begivenheten.
Det finnes en rekke konsertformer som spenner fra soloframføringer (recitals) og symfonikonserter i konsertlokaler, konserter i hjemmet og på barer og nattklubber til stadionkonserter som samler titusener i publikum.
- Se også: konsert – komposisjon
Historie
De første konsertene oppsto på 1500- og 1600-tallet med utgangspunkt i adelen og kirken, og med institusjoner som kaltes akademi eller collegium musicum. Akademier ble grunnlagt i Venezia i 1550, Paris i 1570 og Bologna i 1615. I 1660 fikk Hamburg sitt collegium musicum. Også Leipzig hadde fra midt på 1600-tallet en institusjon med samme navn. Særlig betydning fikk det collegium musicum komponisten Georg Philipp Telemann grunnla i 1702, og som senere ble overtatt av Johann Sebastian Bach.
Fra 1700-tallet var det England som førte an i utviklingen av det offentlige konsertvesenet, en utvikling som under siste halvdel av 1700-tallet skjøt ny fart i en rekke land. Repertoaret var hentet fra den klassiske musikken, og komponister som Haydn og Mozart fikk framført sine symfonier rundt om i Europeiske konserthus. På denne tiden var det også at omreisende virtuoser for alvor begynte å gjøre seg gjeldende.
Konsertene tiltrakk seg etter hvert stadig større og et mer mangfoldig publikum. Ettersom nye sjangrer og grupper av publikum har kommet til, har det oppstått nye former for konserter og andre måter å formidle musikk på.
Også framveksten av massemediene og elektro-akustisk forsterket musikk, har skapt nye konsertformer som sendinger på radio og TV, og livekonserter som strømmes gjennom digitale strømmetjenester.
Konsertformer
Klassiske konserter framføres oftest i konsertsaler eller i rom som er akustisk utformet for å best å gjengi musikken. Både større symfoniorkestre og mindre kammermusikkensembler opptrer i konsertsalene. Vokalmusikk, som ved korsang, utsnitt fra operarepertoaret og musikkteater, benytter seg også av konsertsalene.
Solokonserten setter gjerne søkelyset på den enkelte utøveren, et bestemt instrument eller en komponist. Pianisten Franz Liszt er tilkjent æren for å ha skapt solokonserten på 1800-tallet.
Innenfor populærmusikken kjennetegnes de store stadionkonsertene ved bruk av en rekke teatrale effekter, som lys, elektroniske bilder, teater-røyk og pyroteknikk. Dette kobles sammen med dans og kostymer og akkompagneres med pre-produsert musikk og lydspor som støtter artistene. Med dagens digitale hjelpemidler spiller elektronisk bearbeing av lyd og musikk en viktig rolle og supplerer den levende formidlingen av musikken.
Musikkfestivaler forløper over flere dager og danner rammer for en rekke konserter. Festivalene presenterer flere artister innenfor samme sjanger og holdes ofte utendørs.
Konsert-turneer innebærer en serie av konserter av en artist eller et band som besøker flere byer, land og kontinenter. Tilsammen vil slike turneer kunne samle hundretusener av mennesker og gi mulighet for store billettinntekter.
Under koronavirus-pandemien i 2020 fikk strømming av konserter via internett en oppblomstring. Vi fikk også ulike varianter av fenomenet ‘koronakonsert’, for eksempel oppsøkende konserter i lokalmiljøer og «drive-in» konserter der publikum sitter i sine egne biler.
Ritualer og atferdsformer
Konserter foregår på spesielt utvalgte steder, eller på steder som er arkitektonisk utformede spesielt til konserter, som konsertsalene. De samler en gruppe mennesker med felles interesser og verdier, og er med på å opprettholde en felles identitet og tilhørighet. Det utvikler seg seg vaner og ritualer eller måter å oppføre seg på under konsertene, som kan være forskjellig fra sjanger til sjanger.
I konsertsalene sitter man stille og lytter til klassisk musikk og klapper bare etter hvert musikkstykke. En jazzkonsert kan for eksempel foregår i en klubb, i et mindre lokale, gjerne med servering. Publikum klapper her spontant midt i en låt, for å uttrykke begeistring for musikerne. Rockekonserter innbyr til større samlinger av mennesker foran scenen, publikum kan danse eller synge med, og vi finner et fenomen som «moshing», en form for dansing hvor publikum dytter seg mot hverandre. Også artisten kan kaste seg ut fra scenen og bli tatt imot av publikum.
Smarttelefonen spiller også en rolle under mange konserter hvor publikum kan filme og umiddelbart legge klipp eller bilder fra konserten ut på sosiale medier.
