Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009. Artikkelen endret 1018 tegn.

Lettklinker, kornformig, keramisk materiale. Brukes bl.a. som tilslagsmateriale i lettklinkerbetong, som løst utlagt varmeisolasjonsmateriale i konstruksjoner mot grunnen (gulv, veier osv.), som lett fyllmasse i veier, kaier, tilbakefyllinger o.l., og som filtermateriale i anlegg for rensing av avløps- og drikkevann.

Lettklinker fremstilles av finkornet, kalkfattig leire som brennes til sintring ved ca. 1200 °C. Brenningen foregår i rotérovner, og klinkeren kommer ut i form av runde korn som har en tett, sintret hinne rundt en meget porøs kjerne. Kornstørrelsen varierer, og lettklinker blir gjerne fraksjonert i størrelsene 0–2, 2–4, 4–10, 10–20 og 0–32 mm. Romvekten i løs, tørr tilstand avhenger av korngraderingen og er ca. 600 kg/m3 for fraksjonen 0–2 mm og 300–400 kg/m3 for fraksjonen 0–32 mm.

Materialet er frostsikkert og ubrennbart. Termisk konduktivitet for løst utlagt lettklinker er 0,11–0,15 W/mK, avhengig av fuktinnholdet i brukssituasjonen. Lettklinker produseres i Norge av A.S. Norsk Leca.