Nazisme, nasjonalsosialisme, er en politisk ideologi som oppstod i Tyskland etter første verdenskrig, parallelt med fascismens fremvekst i Italia.
Nasjonalsosialismen bygde på politiske strømninger som gjorde seg gjeldende i Østerrike og Tyskland omkring 1900, spesielt den ultranasjonalistiske völkisch-tenkningen.
Hovedtrekkene i ideologien var en aggressiv, rasebasert nasjonalisme, en ytterliggående antisemittisme og en mistillit til de demokratiske styreformene.
Nasjonalsosialismen var rettet mot alle ledende politiske retninger, både marxismen, liberalismen, den borgerlige konservatismen og pasifismen.
Bakgrunn
Den nasjonalsosialistiske bevegelsen utgikk fra et mikroparti i München, Deutsche Arbeiterpartei, som ble stiftet i 1919. Adolf Hitler overtok i 1921 ledelsen av dette partiet, og det er under hans ledelse at partiet ble noe mer enn en lokal ubetydelighet i München.
Med hjelp av blant andre Hermann Göring, Joseph Goebbels, Gregor Strasser, Alfred Rosenberg, Rudolf Hess, Wilhelm Frick, Robert Ley og Julius Streicher skapte han etter hvert gruppen om til et totalitært masseparti, Nationalsozialistische Deutsche Arbeiter-Partei (NSDAP).
De politiske og økonomiske krisene, særlig fra 1929 til 1932, ledet til at partiet fikk masseoppslutning. Ideene, som ble fremført med intens, fargerik og krigersk propaganda, fenget blant alle misnøyde, alle som drømte om en stor fremtid for det tyske folket og en stabil, sterk statsledelse. I 1933 lyktes partiet i å gripe makten.
Ideologi
Nasjonalsosialismen manglet et klart ideologisk innhold, og det hersker forskjellige oppfatninger innen forskningen om hva som utgjorde dens mest sentrale trekk.
Partiet hadde et program fra 1920 på 25 punkter, som var sterkt agitatorisk preget og utarbeidet av Gottfried Feder, Dietrich Eckart og Hitler. Man bygde også på egne fortolkninger av en rekke forfattere og tenkere, som i større eller mindre grad kan sies å ha gitt inspirasjon til nazistenes egen ideologiproduksjon, blant andre Friedrich Nietzsche, Georges Sorel, Joseph Arthur de Gobineau og Houston Stewart Chamberlain.
Dertil kom forskjellige teorier om «rase- og blodsrenhet» og en ytterst uklar økonomisk teori om antikapitalisme. I tillegg forfektet partiet en konspirasjonsteoretisk anlagt antisemittisme, der jødene ble beskyldt for å arbeide planmessig for å undergrave tyskerne og den «germanske rasen» med det siktemål å oppnå verdensherredømme.
I sin bok Mein Kampf forsøkte Hitler å gi en sammenfattende oversikt over nasjonalsosialismens ideologiske grunnlag.
På det forfatningsmessige planet gikk bevegelsen inn for totalitetsprinsippet. Samfunnet skulle underordnes partiets myndighet, og førerprinsippet skulle gjennomføres innenfor alle deler av samfunnslivet. Parti og stat var en enhet. Nasjonalsosialismen hevdet nasjonal enhet og ekspansjon.
På det sosiale og økonomiske området ble det utviklet en særegen form for planøkonomi, der det private eierskapet til de fleste bedrifter ble beholdt, men hvor staten utformet helhetlige, økonomiske planer, som også var bindende for private virksomheter. Det økonomiske systemet ble også i løpet av nazistenes tolv år ved makten i Tyskland stadig sterkere preget av statlig sentraldirigering, etter hvert som krigsinnsatsen la stadig flere av premissene for den økonomiske politikken. Det ble i tillegg nedlagt forbud mot uavhengige fagforeninger og arbeidsgiverforeninger, samtidig som at etableringer av nye virksomheter ble kontrollert og begrenset av myndighetene.
Men en rekke sosiale tiltak skaffet også nasjonalsosialismen sympati. Kulturpolitikken var sterkt antiliberal. Det ble gjennomført full ensretting, og alle avvikende retninger innen kunst og kultur ble bekjempet. Kirkens innflytelse ble begrenset.
Særlig uhyggelig var regimets raseideologiske og antisemittiske politikk, som endte i forsøket på å utrydde de europeiske jødene. Også sigøynere, slavere og såkalte «asosiale» ble svært hardt rammet av nazistenes brutale «rasepolitikk».
Andre land og etter krigen
Nasjonalsosialismen ble et forbilde for totalitære bevegelser i enkelte andre land, heriblant for Vidkun Quislings Nasjonal Samling i Norge, men dens grunntrekk fant aldri særlig tilslutning utenfor Tyskland.
Ved Tysklands sammenbrudd i 1945 ble alle nasjonalsosialismens organisasjoner forbudt. Senere forsøk på å skape en ny nasjonalsosialisme har ikke vunnet særlig tilslutning.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Artikkel om nasjonalsosialismen på HL-senterets nettside
- Temasider om nazismens forbrytelser på HL-senterets nettsider
Litteratur
- Herf, Jeffrey: The Jewish enemy. Nazi propaganda during World War II and the Holocaust, 2006
- Kershaw, Ian: The Nazi dictatorship. Problems and Perspectives of Interpretation, 1993
- Mosse, George L: The Crisis of the German Ideology. Intellectual origins of the Third Reich, 1998
- Payne, Stanley: A history of Fascism 1914-1945, 1995
