Giovanni Giolitti var en italiensk liberal politiker. Fra 1882 var han medlem av deputertkammeret, og han var statsminister i fem perioder: Fra 1892 til 1993, fra 1903 til 1905, fra 1906 til 1909, fra 1911 til 1914 og fra 1920 til 1921.
Giolittis utenrikspolitikk var tyskvennlig, men han arbeidet for å opprettholde freden og hindret i 1913 et østerriksk angrep på Serbia. Under første verdenskrig var han imot italiensk intervensjon, men måtte likevel se Italia gå inn i krigen på de alliertes side i 1915.
Etter at Vittorio Emanuele Orlando resignerte som statsminister i 1919 gjorde Giolitti seg igjen gjeldende i politikken, men etter fascismens maktovertagelse i 1922 trakk han seg tilbake. Senere samme år gav han ut selvbiografien sin, Memorie della mia vita.
