Umberto 2 var konge av Italia fra mai til juni i 1946. Han var sønnen til Viktor Emanuel 3.
Under andre verdenskrig var Umberto øverstkommanderende ved den fransk-italienske fronten i 1940, og videre i Midt- og Sør-Italia fra 1942. Han hadde et kjølig forhold til Mussolini, og etter frigjøringen av Roma i 1944 overlot Viktor Emanuel funksjonene sine til Umberto, som ble riksforstander. Etter farens abdikasjon ble han konge 10. mai 1946, men monarkiet var kompromittert og kunne ikke reddes. Da det ble vedtatt ved folkeavstemning 2. juni at Italia skulle bli republikk, abdiserte han og flyttet til Portugal.
