Konsesjonsavgift er en avgift som i hovedsak betales av kraftselskaper knyttet til utbygging vannkraft.
Konsesjonsavgiften skal gi særlig kommunen en erstatning for generelle skader og ulemper som ikke blir kompensert på annen måte. Dernest skal de gi det offentlige en andel av den verdiskapning som finner sted ved industriell utnytting av vassdraget. Konsesjonsavgiften til staten, som tidligere gikk inn i Konsesjonsavgiftsfondet, er siden 2014 erstattet av en såkalt sektoravgift. Avgiften til kommunene går inn i et næringsfond, sammen med eventuelt andre avsetninger.
Ved konsesjoner gitt etter vassdragsreguleringsloven, eller industrikonsesjonsloven, plikter kraftverkseierene å betale en årlig avgift til staten, samt til de berørte kommunene. Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som beregner konsesjonsavgiftens størrelse og fordelingen mellom de berørte kommunene, dette fordi vassdragsreguleringer ofre berører flere kommuner. Avgiftssatsen indeksreguleres hvert femte år.
Hjemmelen for konsesjonsavgift i forbindelse med vannkraftanlegg er gitt i vannressursloven § 19, og gjelder for alle kraftverk med en årlig produksjon på over 40 GWh. Dette innebærer at også småkraftverk kan komme i posisjon for å måtte betale konsesjonsavgift, mens vindkraftverk hittil er fritatt.
