Versj. 8
Denne versjonen ble publisert av Ida Scott 16. oktober 2020. Artikkelen endret 32 tegn fra forrige versjon.

Edward Wood Halifax var en britisk politiker for det konservative partiet. Han var medlem av Underhuset fra 1910 til 1925, og var undervisningsminister i 1922–1924 og landbruksminister i 1924–1925. I perioden 1926–1931 var han visekonge i India, der han gjennomførte viktige reformer og støttet Mahatma Gandhis krav om dominion-status for India.

Etter sin hjemkomst fra India innehadde Halifax ulike ministerposter i årene 1932–1938. I februar 1938 avløste han Anthony Eden som utenriksminister i Neville Chamberlains regjering. Den dypt religiøse Halifax var en overbevist fredsvenn og tilhenger av Chamberlains «appeasement»-politikk, med imøtekommende holdning overfor Tyskland og Italia. Senere stilte han seg mer skeptisk til denne utenrikspolitiske linjen, særlig etter tyskernes innmarsj i Praha i mars 1939. Fra da av arbeidet Halifax med å få i stand en garantipakt med Polen og tok også initiativet til de britisk-russiske forhandlingene sommeren 1939. Etter regjeringens krigserklæring til Tyskland 3. september 1939, som var starten på andre verdenskrig, fortsatte Halifax som utenriksminister inntil desember 1940, da han ble ambassadør i Washington. Han gikk av i 1946.

Halifax utgav erindringer Fulness of Days (1957).

I 1925 ble han lord Irwin, og han etterfulgte i 1934 sin far som 3. viscount Halifax, lord Halifax fra 1944.