Versj. 2
Denne versjonen ble publisert av Mari Paus 8. november 2020. Artikkelen endret 8 tegn fra forrige versjon.

Mískito, mískitu, indiansk folkegruppe i Nicaragua og Honduras, hovedsakelig bosatt ved atlanterhavskysten. De er også kjent under navn som moscos, mosquitos og moustiques, og teller anslagsvis 180 000 mennesker. Språket tilhører chibcha-språkene. Tradisjonell hovednæringsvei er svedjejordbruk, med bl.a. yuca, mais og bønner. Jakt og fiske har også spilt en betydelig rolle. Stadig flere tar arbeid på fruktplantasjer, i tømmerhugst og gullutvinning for å skaffe kontanter. Pelsdyrfangst og innsamling av saften fra ville gummitrær bidrar også til økonomien.

Mískitoene kom tidlig i kontakt med rømte afrikanske slaver, som de i stor grad integrerte i stammen. Fra 1600-tallet av hadde de et betydelig handelssamkvem med England, som i 1687 spilte en aktiv rolle i opprettelsen av kongedømmet Mosquitia. Det bestod i over 200 år, og var fra 1740 britisk protektorat. Fremdeles er engelsk mer utbredt enn spansk blant mískitoene, og protestantismen har et bedre fotfeste enn den katolske kirke. Dette skyldes ikke minst tyske misjonærers (Moraviske kirke) virke allerede på 1600-tallet.

Etter revolusjonen i 1979 forsøkte sandinistregimet å inkorporere indianerne politisk og økonomisk, noe disse oppfattet som tap av uavhengighet. Dette er noe av bakgrunnen for deres motstand mot regjeringen. I 1982 kom det til væpnet kamp mot regjeringsstyrkene, bl.a. som følge av tvangsevakuering, og ca. 15 000 mískitoer flyktet over grensen til Honduras, der det i dag bor ca. 25 000. En lov om indre selvstyre vedtatt i 1987 bidrog imidlertid til å dempe konfliktene.