Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009. Artikkelen endret 863 tegn.

Nebbhval, tannhvalart i nebbhvalfamilien. Hannen størst, med lengde opptil 9 m. Kroket ryggfinne. Fargen varierer fra brungrå til fløtefarget (hos eldre individer). Nebbhvalen er, ved siden av spermhval, trolig den hvalen som dykker dypest og som kan oppholde seg lengst under vann. Den holder da også til på dypt vann, hvor den livnærer seg av blekksprut, fisk og bunnlevende pigghuder. Opptrer som regel i mindre flokker.

Nebbhvalen er utbredt i det meste av Nord-Atlanteren; fra polområdet sørover til den engelske kanal og Rhode Island. Den vandrer nordover om våren, og sørover igjen om vinteren. Kommer sjelden innover mot norskekysten. Nebbhvalen har vært fanget av nordmenn siden 1882; fangsten opphørte i begynnelsen av 1970-årene, og arten er fredet inntil videre. Som følge av fangsten er bestanden redusert og regnes som sårbar.