Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009. Artikkelen endret 1416 tegn.

Nederland (landingress, flagg) (bilde)

Nederland (landingress, våpen) (bilde)

Nederland (landingress, plasseringskart) (bilde)

Nederland (hovedkart) (bilde)

monarki i det nordvestlige Europa som i øst grenser til Tyskland, i sør til Belgia. I nord og vest vender landet ut mot Nordsjøen. Landet er lavtliggende og beskyttet mot havet av diker og sanddyner. Til Nederland hører de oversjøiske områdene Nederlandse Antillen og Aruba.

Nederland var opprinnelig den nordlige og mer avsidesliggende delen av de samlede Nederlandene – 17 provinser med det kulturelle og økonomiske sentrum i provinsene Flandern og Brabant. Ved et opprør (1568–1648), fortrinnsvis ledet av flamske, kalvinistiske offiserer, ble den nordlige delen avskåret og en selvstendig republikk ble opprettet 1579. I store masser flyktet sørnederlendere mot nord. Håndverkere, intellektuelle og ikke minst rike kjøpmenn gjorde raskt den nye staten til en mektig handelsnasjon. Først etter 1900 utviklet landet seg til en industristat. 1815–30 var Nederlandene gjenforent, men 1831 ble de sørlige provinser utskilt som egen stat – Belgia.

Navnet Nederland sikter til landets geografiske beliggenhet.