Edda er navnet på to bokverk fra norrøn tid, Den eldre Edda og Snorres Edda.
Det er bare Snorres Edda denne tittelen opprinnelig er knyttet til. I 1643 fant den islandske biskopen Brynjólfur Sveinsson et pergamenthåndskrift som inneholdt dikt om norrøne guder og helter. Innholdet og enkelte strofer kjente han fra Snorres Edda, som blant annet inneholder en prosafremstilling av den norrøne mytologien. Han kalte den nyfunne skinnboken for Sæmundar Edda fordi han antok at diktsamlingen var Sæmund Frodes verk. Navnet Edda har siden fulgt verket, men nå vanligvis som Den eldre Edda, fordi det ikke er noen grunn til å knytte det til Sæmund.
Edda blir blant annet i Rigstula brukt i betydningen 'oldemor', men det er uvisst om det er denne betydningen av edda som ligger i tittelen. Ordet kunne også være en avledning av óðr ('diktning') i betydningen 'poetikk', og det har også blitt forklart som en form av latin edo ('jeg gir ut, fremstiller') i analogi med norrønt kredda for trosbekjennelsen på latin, Credo.
