Edvard Munch var en norsk maler og grafiker. Påvirket av symbolismen beveget Munch seg bort fra naturalismen og søkte gjennom personlige fremstillinger å uttrykke det moderne menneskets psykiske liv. Han samlet disse bildene i det han kalte Livsfrisen, der han behandlet sentrale eksistensielle temaer som kjærlighet, livsangst og død. Skrik fra 1893 er blitt stående som et ikonisk uttrykk for en fin-de-siècle-livsinnstilling, preget av fremmedgjøring og angst. Munchs uttrykksfulle kunst kom til å øve innflytelse på den tyske ekspresjonismen.
Tidlige år
Edvard Munchs far, Christian Munch, var lege, og bror av historikeren Peter Andreas Munch. Kort etter guttens fødsel flyttet familien til Oslo. Morens og den eldste søsterens tidlige død satte et uutslettelig preg på Munchs følsomme sinn. Sammen med farens religiøse grublerier og egen sykelighet var dette med på å gi hans kunst dens grunntrekk av hvileløs selvransakelse.
Etter å ha gått en tid på teknisk skole bestemte han seg i 1880 for å bli maler, og fra 1881 var han elev av Julius Middelthun på Tegneskolen. I 1882 leide han atelier i «Pultosten» i bygården Lille Grensen 7 sammen med andre unge kunstnere, hvor de fikk veiledning av Christian Krohg. Krohg ble hans nærmeste maleriske forbilde ved siden av Frits Thaulow og Hans Heyerdahl.
Munch deltok på Thaulows «friluftsakademi» på Modum i 1883, der han året etter malte Morgen, sitt første modne arbeid. Bildet viser en ung, halvkledd pike på sengekanten – en mesterlig gjennomført naturalistisk lys- og atmosfærestudie. En ny malerisk stil, bort fra naturalismens bundethet, bryter gjennom med Det syke barn fra 1885–1886 (senere ofte gjentatt), der et smertelig gjenopplevd barndomsminne har funnet en uttrykksform av sjelden enkelhet og strenghet. De samtidig malte, nå tapte utgavene av Pubertet og Dagen derpå kjennes fra senere gjentagelser (1894–1895).
Flere kunststrømninger løper parallelt hos Munch fra nå av og i noen år framover. I bilder som Vår og det inntrengende portrettet av Hans Jæger, begge fra 1889, utfolder han en virkelighetsnær studiekunst, mens de blendende lysfylte Karl Johan-bildene viser innflytelse fra impresjonismen og pointillismen.
Høsten 1889 reiste Munch til Paris etter å ha fått tildelt Statens kunstnerstipend. Her fulgte han i kort tid undervisningen ved Léon Bonnats malerskole. Vinteren og våren 1890 oppholdt han seg i St. Cloud og Paris og ble kjent med den danske dikteren Emanuel Goldstein (1862–1921), som introduserte ham for fransk symbolistisk poesi. Inspirert av den franske symbolismen begynner Munch å male bilder fylt av nordisk melankoli og naturmystikk. Fjordnaturen i Åsgårdstrand, der han fra 1889 gjerne tilbrakte somrene, gir med sin lange buktende strandlinje en suggestiv stemningsmakt og musikalsk klangbunn til hans mange billeddiktninger over Pan og Eros, for eksempel Aftenstund fra 1888 og Stormen fra 1893.
Symbolisme og livsbilder
Munchs særegne og originale stil tar form i begynnelsen av 1890-årene. Bildene frigjør seg nå fra naturalismens bestrebelse på å etterligne naturen og får en tydelig stil med svungne linjer og farger som samler seg i større flater. De svungne linjene er beslektet med art nouveau, men tjener hos Munch en mer psykologisk enn dekorativ hensikt. Munchs stil er også beslektet med syntetismen, som i reaksjon mot impresjonismen søkte et dekorativt og idéfylt maleri. Munchs symbolisme kommer til uttrykk i Livsfrisen, som var idémalerier som Munch malte fra begynnelsen av 1890-årene. De vokser ut av den besjelede naturopplevelsen som finnes i mange av hans bilder fra Åsgårdstrand, og de preges av bohemkretsens interesse for kjærlighet og erotikk. Livsfrisens bildertar opp temaer som kjærlighet, livsangst og død.
Bildeserien ble første gang stilt ut i Verein Berliner-Künstler i Berlin høsten 1892, der Munch kom til å tilbringe årene 1892–1895 i inspirerende samvær med blant andre August Strindberg, Sigbjørn Obstfelder, Gustav Vigeland, Stanislaw Przybyszewski og Julius Meier-Graefe. Under tittelen Studie til en serie: Kjærligheten presenterte Munch bilder som Kyss, Madonna, Melankoli, Vampyr, Angst og To mennesker. Utstillingen ble en stor skandale og måtte lukkes en uke etter åpningen, noe som førte til protester fra en rekke yngre tyske kunstnere. Livsfrisen ble i de følgende årene økt med det ekspresjonistiske gjennombruddsverket Skrik fra 1893, Aften på Karl Johan, Stemmen, Aske, Livets dans og, som en slags sammenfatning av Munchs eiendommelig ambivalente syn på kvinnen, den store komposisjonen Kvinnen i tre stadier fra 1894. På Sezession i Berlin 1902 talte Livsfrisen 22 motiver.
Grafikk
I 1894 begynte Munch også å dyrke grafikken, først etsning og litografi, og et par år senere tresnittet, der han fremfor alt har virket revolusjonerende. De første tresnittene trykket han i 1896 i Paris, der han bodde i 1896–1897. Blad som Det syke barn, Kyss og Madonna hører nå til de høyest vurderte i moderne grafikk. Hans grafiske verk omfatter over 700 arbeider, derav om lag 200 etsninger, 140 tresnitt og resten litografier. De er innholdsmessig nært knyttet til maleriene.
Portretter og andre motiver
Munch har også en stor produksjon av portretter, mange av dem i helfigur. Etter et kort besøk i Paris våren 1885 oppstod det staselige helfigurportrettet av maleren Karl Jensen-Hjell, mens han malte portrettet av søsteren Inger i 1892. Senere fulgte en serie med mannsportretter i helfigur, slik som Franskmannen (1901), Tyskeren (1904), Walter Rathenau (1907), Ernest Thiel (1907), Helge Rode (1908), Jappe Nilssen (1909) og Thorvald Stang (1909). Flere av disse er malt i Tyskland, der Munch levde i årene 1901–1908. Han hadde en viktig mesen i Max Linde i Lübeck og malte i 1907 dekorative friser til Max Reinhardts Kammerspieltheater i Berlin.
Munch malte gjennom hele sin karriere en rekke selvportretter. Selvportrettet fra 1886 viser ham som en arrogant bohem, mens vi møter en mer innadvendt kunstner i Selvportrett med sigarett fra 1895. Særlig gripende er selvportrettene fra alderdommen, slik som Nattvandreren fra 1924 og Mellom klokken og sengen fra 1940–1943.
Landskaper som Måneskinn fra 1893, Hvit natt fra 1901 og Pikene på broen fra 1899 er også preget av 1890-årenes emosjonelle farge og mykt omsluttende, bølgende kontur. Noen av arbeidene fra århundrets første tiår, som Begjær, Sjalusi og Marats død, vitner om den nervekrisen Munch nå gjennomgikk, som endte med et halvt års klinikkopphold hos Dr. Jacobson i København 1908–1909.
Senere år
Etter sitt nervøse sammenbrudd i 1908 maler Munch mindre av de symbolistiske bildene som han hadde blitt berømt for i 1890-årene, og fremstiller nå mer positive og fargesterke bilder med utgangspunkt i naturobservasjon. Omslaget begynner rundt 1905, da Munch igjen begynte å male natur i friluft. Hans badebilder, hvor mannlig kraft og sunnhet formidles, er typiske eksempler på den nye stilen. I 1908 malte han den tredelte komposisjonen Badende menn, mens Badende mann kom ti år seinere, i 1918.
I 1909 flyttet Munch til Kragerø. Han gikk med gjenvunne krefter løs på den veldige oppgaven å male Auladekorasjonene ved Universitetet i Oslo, etter at han under sterk strid hadde seiret i konkurransen. Salen ble innviet 1916 og kom snart til å stå som et hovedverk i norsk monumentalmaleri.
Senere fulgte de monumentale arbeidsskildringene Arbeidere i sne fra 1913–1914, Arbeidere på hjemvei fra 1913–1915 og Sementblandere fra 1920. Hans eneste senere dekorative arbeid ble utsmykningen av spisesalen i Freia Sjokoladefabrikk i Oslo fra 1921–1922. Den samme hyllesten til livets byggende og groende krefter som i Auladekorasjonene, uttrykt i et svulmende rikt og frodig fargespråk, finner vi i andre bilder fra samme tid, i snøbilder og gatescener fra Kragerø, strandbilder og innhøstingsmotiver som Høstarbeid og Mannen i kålåkeren. I 1920-årene kommer en romantisk tilbakeskuende stemning til uttrykk i blå vinternattbilder fra Ekely på Skøyen i Oslo, Munchs hjem siden 1916. Motiver fra Livsfrisen dukker opp igjen, og gamle bohem-minner får ny form i bilder som Bohemens bryllup og Bohemens død fra 1925–1926. Praktfulle kvinneakter som Morgen, middag, aften, natt oppstår samtidig.
Etterliv
Den største samlingen av hans arbeider eies av Munchmuseet i Oslo. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier en rekke hovedverker og et fyldig utvalg av hans grafikk. Bergen Kunstmuseum (tidligere Rasmus Meyers Samlinger) eier malerier og vel 100 grafiske blad. Munch er også representert i de øvrige nordiske hovedmuseene og i mange tyske og sveitsiske samlinger, rikest i Kunsthaus Zürich.
Nasjonalgalleriets Skrik ble stjålet i februar 1994, men kom til rette etter om lag tre måneder. I august 2004 ble Munchmuseets Skrik og maleriet Madonna stjålet av bevæpnede ranere. Bildene ble funnet to år senere.
Edvard Munch er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Noen hovedverker
Malerier
| Verk | År | Plassering |
|---|---|---|
| Karl Jensen-Hjell | 1885 | |
| Det syke barn | 1885–1886 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Inger på stranden | 1889 | Bergen Kunstmuseum |
| Hans Jæger | 1889 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Vår | 1889 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Inger | 1892 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Aften på Karl Johan | 1892 | Bergen Kunstmuseum |
| Stormen | 1893 | Museum of Modern Art, New York |
| Skrik | 1893 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet og Munchmuseet (stjålet i 2004) |
| Vampyr | 1893 | Munchmuseet og Göteborgs Konstmuseum med flere |
| Måneskinn | 1893 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Stemmen | 1893 | Museum of Fine Arts, Boston |
| Pubertet | 1894 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Dagen derpå | 1894 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Madonna | 1894 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet og Munchmuseet (stjålet i 2004) |
| Kvinnen i tre stadier | 1894 | Bergen Kunstmuseum |
| Angst | 1894 | Munchmuseet |
| Døden i sykeværelset | 1895 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet og Munchmuseet |
| Arv I | 1897–1899 | Munchmuseet |
| Livets dans | 1900 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Hvit natt | 1901 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Pikene på bryggen | 1899 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Amor og Psyke | 1907 | Munchmuseet |
| Tre livsaldre | 1908 | Munchmuseet |
| Dr. Jacobsen | 1909 | |
| Auladekorasjonene | 1909–1916 | Universitetet i Oslo |
| Livet | 1910 | Oslo rådhus |
| Galopperende hest | 1912 | Munchmuseet |
| Arbeidere i sne | 1913–1915 | Munchmuseet |
| Arbeidere på hjemvei | 1913–1915 | Munchmuseet |
| Dødskamp | 1915 | Statens Museum for Kunst, København |
| Mannen i kålåkeren | 1916 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Badende mann | 1918 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Selvportrett i spanskesyken | 1919 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Freia-dekorasjonene, Oslo | 1921–1922 | |
| Stjernenatt | 1924 | Munchmuseet |
| Mefisto I og II | 1935 | Munchmuseet |
| Nattevandreren, selvportrett | 1939 | Munchmuseet |
| Mellom klokken og sengen | 1940 | Munchmuseet |
Grafikk
| Raderinger | |
|---|---|
| Det syke barn | 1894 |
| Kyss | 1895 |
| Madonna | 1895 |
| Sigbjørn Obstfelder | 1897 |
| Lindemappen | 1902 |
| Litografier | |
| Selvportrett med knokkelarm | 1895 |
| Madonna | 1895 |
| Det syke barn | 1896 |
| August Strindberg | 1896 |
| Synden | 1901 |
| Damen med brosjen | 1903 |
| Alfa og Omega-mappen | 1909 |
| Tresnitt | |
| Angst | 1896 |
| Kyss | 1897 |
| Kvinner på stranden | 1898 |
| De ensomme | 1899 |
| Bønn | 1902 |
| Pikene på broen | 1920 |
| Birgitte | 1931 |
Les mer i Store norske leksikon
- Edvard Munch i Norsk biografisk leksikon
- Edvard Munch i Norsk kunstnerleksikon
- nyromantikken
- norsk kunsthistorie
Eksterne lenker
Litteratur
- Bruteig, Magne: Munch : tegneren, 2004, isbn 82-03-22984-0, Finn boken
- Eggum, Arne: Edvard Munch : malerier, skisser og studier, 1983
- Eggum, Arne: Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk, 1990
- Eggum, Arne: Edvard Munch og hans modeller 1912–1943, 1988
- Eggum, Arne: Munch og fotografi, 1987
- Hodin, J.P.: Edvard Munch : Nordens genius
- Langaard, Ingrid Lindbäck: Edvard Munch – modningsår, 1960
- Lerheim, Karen E. & Gunnar Sørensen, red.: Edvard Munchs livsfrise: en rekonstruksjon av utstillingen hos Blomqvist 1918, 2002
- Næss, Atle: Munch : en biografi, 2004
- Prelinger, Elizabeth: Edvard Munch : master printmaker, 1983
- Schiefler, Gustav: Edvard Munch : das graphische Werk 1906–1926, 1928
- Schiefler, Gustav: Verzeichnis des graphischen Werks Edvard Munchs bis 1906, 1907
- Skedsmo, Tone: Edvard Munch i Nasjonalgalleriet, 1998
- Stang, Ragna: Edvard Munch : mennesket og kunstneren, 1977
- Stenersen, Rolf: Edvard Munch : nærbilde av et geni, 2005 (1. norske utg. 1945)
- Thiis, Jens: Edvard Munch og hans samtid, 1933
- Willoch, Sigurd: Edvard Munchs raderinger, 1950
- Woll, Gerd: Edvard Munch : samlede malerier : catalogue raisonné, 2008, 4 b
- Woll, Gerd: Edvard Munch Samlede grafiske verk, 2012
