Jonisk stil er betegnelsen på en stil i klassisk arkitektur og skulptur. Den oppsto omkring 600 fvt. og regnes som noe yngre enn den doriske stil. Arkitekturstilen kalles også den joniske søyleorden. Den ble først utviklet av grekerne; deres utgave er også kalt gresk-jonisk stil. Stilens hjemland er det greske Jonia på den lilleasiatiske vestkysten (asiatisk-jonisk stil). Derfor er den joniske stil noe mer farget av østlig ornamentikk enn den strenge doriske.
Et karakteristisk arkitekturelement er det joniske kapitél. Abakus har kvadratisk planform, med utsmykning eller nederkantprofil. Søyleskaftene har ifølge tradisjonen proporsjoner som det kvinnelige legeme og er noe slankere enn i gresk-dorisk stil. Sammenliknet med denne har den joniske stil en svakt markert avsmalning og entasis og dype kannelurer. Dette gjør at søylen kan minne om den kvinnelige klesdrakt med vertikale folder, slik den er vist i samtidig skulptur. Søylene har søylebasis i to varianter: asiatisk-jonisk stil og attisk-jonisk stil.
Det joniske bjelkeverk er lettere proporsjonert og rikere formet enn det doriske. Arkitraven er oppdelt i to eller oftest tre horisontale soner (fasciae) som oppover trappes litt utover: antakelig en rest fra en opprinnelig konstruksjon av tre. Øverst avsluttes arkitraven med en rikt utformet eggstav (kymation). Over dette følger i eldre jonisk tid et «tannsnitt»-ornament som nok er en stilisering av takbjelker. Dette tannsnittet ble etterhvert erstattet av en snart glatt, snart relieffsmykket frise (for eksempel en zoophoros, typisk for attisk-jonisk stil). Denne avsluttes øverst med enda en eggstav. Bjelkeverket avsluttes øverst med en gesims som er noe lettere utformet enn den doriske. I den joniske stil slapp man det doriske hjørneproblemet med forskyvning av triglyffer, tilpasning av metoper og forminskning av interkolumnium. I hjørnet fikk det joniske kapitelet en særskilt utformning.
Vitruv gjengir den antikke tradisjonen om hvordan det joniske tempel ble til (fra bok IV, I, 7). Han beretter om jonerne som ønsket å lage et tempel i en ny skjønn stil. De tok som utgangspunkt for søylens proporsjon forholdet mellom kvinnefotens lengde og kvinnelegemets høyde: 1:8. «Ved foten satte de basisen i stedet for en sko; i kapitelet plasserte de volutter, som hårlokker på hver side av hodet, og prydet dets front med kymatia og med fruktkurver i stedet for hår, mens de brakte kannelurene ned hele søyleskaftet, fallende som foldene i draktene båret av gifte kvinner.»
Romersk-jonisk stil
Romersk-jonisk stil er den romerske arkitekturs form for jonisk stil, med utgangspunkt i gresk-jonisk stil. Søyleskaftene kan både være glatte og ha kannelurer. Abakus har kvadratisk planform, med nederkantprofil. Søylen har som regel attisk basis.
Vitruv foreskriver forholdet mellom nedre søylebredde og søylehøyde inkl. kapitél til 1:9 (bok IV, I, 8). Selve kapitélhøyden angir Vitruv til 1/3 av søylebredden (bok IV, I, 1). Dette gir et forhold mellom søylebredde og søyleskafthøyde på 1:8 2/3.
