Oksidasjon, betegnelse som tidligere ble brukt om reaksjoner som skjer ved opptak og kjemisk binding av oksygen, eller ved avgivelse av hydrogen. I dag brukes begrepet i videre betydning om reaksjoner som skjer under avgivelse av elektroner fra stoffet som oksideres.
En kjemisk forbindelse som oksideres, mister elektroner (i organiske forbindelser: får lavere elektrontetthet omkring ett eller flere karbonatomer). En oksidasjon kan ikke skje uten at en annen kjemisk forbindelse overtar elektronene (eller får økt sin elektrontetthet), dvs. reduseres. Oksidasjon kan altså ikke foregå uten at det samtidig skjer en reduksjon.
Eks. på oksidasjon ved overføring av elektroner:
oksidasjon (inlinegrafikk 1) (bilde)
To hydrogenatomer vil deretter danne molekylet hydrogen (H2).
Eks. på oksidasjon som medfører redusert elektrontetthet:
CH3–CH2–OH (etanol) + oksidasjonsmiddel → CH3–COH (acetaldehyd) + redusert oksidasjonsmiddel.
Karbonatomet bundet til oksygen i etanol har høyere elektrontetthet enn det tilsvarende i acetaldehyd, fordi bindingselektronene i C=O-bindingen i acetaldehyd er polarisert mot det elektronegative O-atomet. Se også reduksjon.
