Oksidasjonstall, uttrykk for et grunnstoffs oksidasjonstilstand i en gitt kjemisk forbindelse. Oksidasjonstallet har bare formell betydning og er ikke synonymt med antall kjemiske bindinger som utgår fra de sammenbundne atomene. Oksidasjonstallet bestemmes ved å anta at forbindelsen er sammensatt av positive og negative ioner, fordelingen mellom disse vurderes ved å betrakte de innbyrdes elektronegativiteter. Det mest elektronegative grunnstoffet får negativt oksidasjonstall, det mest elektropositive får positivt oksidasjonstall. Grunnstoffene selv har alle oksidasjonstall null. Hydrogen har normalt oksidasjonstall +1, men i forbindelser med elektropositive metaller –1, f.eks. NaH. Oksygen har i alminnelighet oksidasjonstall –2.
Oksidasjonstallet angis med arabiske tall som skrives over grunnstoffets symbol, slik som det fremgår av følgende eksempler:
oksidasjonstall (inlinegrafikk 1) (bilde)
Oksidasjonstallet tilsvarer oftest valensen som typisk angis i den kjemiske formel ved romertall, f.eks. Fe(III)Cl3.
