Slaveri er et system der ett menneske blir eid av ett annet menneske og kan omsettes som en vare og betingelsesløst utnyttes.
Slaveriet i antikken
I oldtiden var det vanlig å gjøre overvunne folk til slaver. Mange ble også slaver etter å ha blitt tatt til fange ved sjø- eller landeveisrøveri. Gjeldsslaveri var i prinsippet forbudt i klassisk tid, men forekom nok. Frihetsberøvelse var også straff ved alvorlige forbrytelser. Endelig var enhver som var født av en slavekvinne, automatisk slave og herrens eiendom. Slaver var gjenstand for kjøp og salg, og særlig i Hellas og Lilleasia var det store slavemarkeder.
Sparta hadde en alderdommelig form for slaveri der slavene var statseiendom og bundet til jorden (heloter), mens Athen og Roma var mer utviklede slavesamfunn der slavene for det meste var privateid, og utførte alle typer arbeid. De fleste arbeidet i jordbruket, men vi finner dem også som rorskarer på krigs- og handelsskip, i gruver og som vedlikeholdsarbeidere, som husslaver og i mer spesialisert arbeid som lærere, sekretærer og leger.
Vi kjenner til flere slaveoppstander, men de var ikke rettet mot slaveriet som institusjon. Det er vanskelig å beregne omfanget av slaveriet, men på det meste utgjorde de sannsynligvis 35–40 % av befolkningen i Athen og Italia. Slavene ble færre ettersom erobringskrigene tok slutt og frigivelse ble vanlig. Slaveriet bestod imidlertid som institusjon, også etter kristendommens seier. I Justinian 1s revisjon av romersk lov på 500-tallet var slaveriet det juridiske området som fikk størst plass. Slaveriets betydning i de antikke samfunn er et sentralt forskningsområde i moderne tid.
Slaveri i Europa
Også hos de germanske folkene fantes slaver eller treller, men dette hadde ikke så stor samfunnsmessig betydning som hos grekere og romere. I Europa døde slaveriet ut på 1200-tallet, men til gjengjeld sank mesteparten av bondestanden ned i livegenskap, en mildere form for slaveri. Bruk av treller var også utbredt i Norge til 1200-tallet, noe som blant annet går frem av det lovverk som fantes før Magnus Lagabøtes landslov (1274).
Trellenes arbeid gjorde det mulig for stormenn å skaffe seg økonomisk overskudd, og enkelte høvdinger holdt seg med store trelleflokker. Utover på 1200-tallet skjedde en overgang fra trellehold til leilendingedrift. Med befolkningsvekst steg jordpriser og jordleie, og de mektige kunne nå leve av avgifter på jorden (landskyld) fra leilendinger som rettslig sett var frie, og de hadde derfor ikke lenger bruk for slaver.
Den transatlantiske slavehandelen
På 1500-tallet førte de europeiske kolonierobringer til en ny epoke i slaveriets historie. I Amerika ble den amerikanske urbefolkningen utnyttet som slaver, men da disse omkom i stort antall hentet Portugal og Spania slaver fra Afrika til sine plantasjer og gruver. Mest omfattende ble slaveriet fra slutten av 1600-tallet da plantasjedriften startet for fullt på de franske og britiske plantasjer i Karibia. Her ble blant annet kaffe, sukker og tobakk dyrket for eksport.
Etter hvert ble også store plantasjer anlagt i sørstatene i USA. Tallet på slaver som fraktet over Atlanterhavet fra Afrika har lenge vært usikkert og omdiskutert. I dag regner man med at ca 12 mill. slaver ankom Amerika fra Afrika. Hvor mange afrikanere som døde i forsøk på å unnslippe å bli tatt til fange i Afrika med tanke på videresalg til Europeiske slavehandlere, er usikkert. Hvor mange som døde under transport etappene ut til kysten i Afrika eller ombord i skipene på vei til Amerika, er også usikkert. Flere forskere regner med minst én million afrikanere mistet livet under transporten over Atlanterhavet. I enkelte områder av Afrika ble befolkningsnedgangen svært stor som følge av slavehandelen, mens andre andre områder ikke ble påvirket.
Slavehandel, transport og inntekter fra slavenes produksjon på plantasjer bidrog til økonomisk oppsving og industrialisering i Vest-Europa. Også Danmark-Norge deltok i slaveriet gjennom handel og slaveplantasjer i Dansk Vestindia. Man regner med at ca 110.000 slaver ble fraktet over Atlanterhavet på dansk-norske seilskip mellom 1660 og 1803. På 1600- og 1700-tallet var slavehandelen på sitt høyeste i den såkalte trekanthandelen, som britene dominerte: man betalte for slaver ved forbruksvarer som ble produsert i Storbritannia (eller koloniene i New England), sendte slavene til Karibia og fraktet derfra sukker og rom som kunne selges i Europa.
Avskaffelsen av slaveriet
Utover på 1800-tallet ble slaveriet av mindre betydning for økonomien i det industrialiserte Europa; mange mente at et alternativ ville være å la afrikanere bli boende i sin egen verdensdel og dyrke råvarer til eksport. Samtidig ble det reist en humanitær opinion mot slaveriet, med kvekerorganisasjoner i spissen.
I 1792 bestemte Danmark-Norge å forby slavehandel med virking fra 1. januar 1803. I 1807 ble det vedtatt at britiske skip ikke lenger kunne frakte slaver. I 1833 ble slaveriet forbudt i de britiske kolonier, og Frankrike fulgte etter i 1848. Slaveri ble forbudt i USA i 1865 og i Brasil i 1888. Det gikk med andre ord nesten 100 år fra slavehandel ble forbudt av Danmark-Norge til slaveriet var opphevet i hele Amerika.
Den britiske organisasjonen The Anti-Slavery Society for the Protection of Human Rights har vært aktiv siden 1839, og fører videre den internasjonale kampen mot slaveriet i alle former. Antislaveriselskapet, Norsk Avdeling, ble dannet som en støtteorganisasjon i 1967.
Den arabiskdominerte slavehandelen i Øst-Afrika var størst på 1800-tallet hvor ca 1,5 million afrikanere ble tatt som slaver. På tross av at FNs Menneskerettighetserklæring fra 1948 forbyr slaveri i enhver form, finnes det slaveri også i dag. FN vedtok i 1953 å overta Folkeforbundets slaverikonvensjon. Denne fikk en tilleggskonvensjon i 1956 som også gjelder andre former for slaveri (gjeldsslave, sexslave...).
Religionenes syn på slaveri
Nesten ingen i det kristne Europa og Amerika tok avstand fra slavehandelen før annen halvdel av 1700-tallet. Man forsvarte gjerne slaveriet med at slavene allerede var slaver når europeerne og amerikanerne overtok dem, og at de fikk bedre vilkår på for eksempel en amerikansk plantasje enn de ville få i Afrika.
Først fra 1750-årene ble slaveri og slavehandel angrepet fra mange hold, først og fremst fra kvekere og metodister og fra opplysningstidens filosofer. Den anglikanske presten Thomas Clarkson vant midt i 1780-årene en essaykonkurranse ved et universitet i Cambridge. Han hevdet i essayet at slavehandelen var et brudd mot både kristendom og humanitet. Sammen med den britiske filantropen og politikeren William Wilberforce arbeidet han utrettelig for å få opphevet slavehandel og slavehold i de britiske kolonier.
I den islamske verden benyttet man slaver først og fremst som tjenere i velstående hjem, ikke som arbeidskraft på plantasjer. I islamske samfunn i Asia og Afrika var slaveri en fremtredende institusjon. Formelt kunne bare vantro gjøres til slaver. Slaveeierne foretrakk kvinner og barn, antakelig for at de var lettere å kontrollere og integrere. Den muslimske verden fortsatte slaveriet helt opp mot 1900-tallet.
