Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009. Artikkelen endret 2352 tegn.

Pakkereise, et på forhånd tilrettelagt reisearrangement hvor en gruppe passasjerer gjennomfører et fastsatt reiseprogram, vanligvis med reiseleder; selges eller markedsføres til en samlet pris som dekker transport, overnatting og evt. måltider. Det mest typiske eksemplet på pakkereise er sydentur. Også bondegårdsferie og utleie av hytte med jakt- eller fiskerettigheter inngår i pakkereisebegrepet, selv om transport ikke inngår i tilbudet.

Pakkereisevirksomheten har i de vestlige land hatt en rivende utvikling etter den annen verdenskrig, ikke minst basert på rute- og charterflytrafikk. Siden 1960-årene har særlig trafikken fra Norge økt kraftig (47 700 charterflypassasjerer i 1968 mot 981 000 i 2005). Blant de mest populære reisemål for norsk gruppeturisme er Spania (med Mallorca og Kanariøyene), Hellas (med Kreta og Rhodos), Tyrkia, Kypros, Bulgaria, Italia og Portugal, men det går også en del pakkereiser til Afrika, Asia og Nord-Amerika.

Historikk. Opprinnelig var selskapsreisene virkelige rundreiser, men nå brukes betegnelsen også ofte om reiser med opphold på bare ett reisemål (ferieopphold). Selskapsreiser kan arrangeres for sluttede grupper, men legges oftest ut til allment salg. Den første selskapsreise ble arrangert av briten Thomas Cook i 1841 (jernbanereise Leicester–Loughborough tur-retur for 1 shilling). Den første selskapsreise til Norge var en Nordkapptur med 21 deltakere (1875).

Pakkereiseloven. I Norge er pakkereiser regulert av lov om pakkereiser av 25. aug. 1995. I loven defineres pakkereise som et på forhånd tilrettelagt arrangement, som varer i mer enn 24 timer eller omfatter overnatting, som selges eller markedsføres til en samlet pris, og som inneholder minst to av følgende elementer: 1) transport, 2) innkvartering som ikke utelukkende er å anse som ledd i en transporttjeneste, eller 3) andre turisttjenester som utgjør en vesentlig del av arrangementet, men som ikke er direkte knyttet til transport eller innkvartering. Loven gjelder for tilbud om pakkereiser og for avtaler om kjøp av pakkereiser som inngås mellom en kunde og en arrangør eller formidler av en pakkereise.

Se også reiseliv, Reisegarantifondet og Reklamasjonsnemnda for selskapsreiser.