Arbeiderteater er en amatørteaterbevegelse med bakgrunn i Sovjetunionen og Tyskland i mellomkrigstiden. Formålet var dels agitatorisk, dels kulturelt oppdragende.
I Norge var Gunvor Sartz en drivkraft i arbeiderteaterbevegelsen. Hun startet i 1930 Det sosiale teater, der amatører og profesjonelle oppførte skuespill med politisk tendens. Det viktigste var § 245, et stykke om abortspørsmålet oversatt fra tysk. Etter modell av Piscators virksomhet i Tyskland var blant annet filminnslag og diskusjoner mellom aktører og publikum integrert i forestillingen. I 1935 ble Sartz kunstnerisk leder for Samfundsteatret (tidligere Arbeidersamfundets teater), som ved siden av å spille tendensdramatikk også drev en mer revypreget politisk-agitatorisk virksomhet.
I revyene var det innslag av «tramgjenger» med talekor og bevegelseskor. Dette var en populær form for arbeiderteater, en periode fantes det flere hundre aktive grupper i AUF-lagene, og «tramgjengene» spilte en viktig rolle i Arbeiderpartiets valgagitasjon, særlig ved valgene i 1934 og 1936. Arbeiderteaterbevegelsen i Norge kulminerte før andre verdenskrig.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Arbeidernes leksikon, b. 1, 1932, 274-77
- Dalgard, Olav: Sosialt teater, [1934]
- Gripsrud, Jostein: ''La denne vår scene bli flammen...'' : perspektiver og praksis i og omkring sosialdemokratiets arbeiderteater ca 1890-1940, 1981
- Harsløf, Olav, red.: Kunst er våben, 1976, Finn boken
- Hind, Tage, red.: Teater, fantasi, klassekamp, 1979, Finn boken
- Wiborg, Thor: Ungdommens teater, 1934
