Pascal, Blaise (portrett-tegning) (bilde)
fransk filosof, matematiker og naturforsker. Som filosof var han først påvirket av Descartes. Senere kom han under jansenistisk innflytelse, og ble mer og mer opptatt av religiøse problemer. I 1654 trakk han seg tilbake til klosteret Port-Royal, hvor han skrev de berømte Lettres provinciales (1656–57) rettet mot jesuittenes kasuistiske morallære. De ble forbudt av pavestolen 1657 (se jansenisme). Etter hans død utkom Pensées sur la religion (1670), notater og aforismer som Pascal selv aldri rakk å ordne systematisk. De er et forsvar for kristendommen, bærer preg av påvirkning fra Augustin og viser delvis slektskap med Kierkegaard.
Filosofi
Ifølge Pascal er de høyeste sannheter ikke tilgjengelige for fornuften; de fattes umiddelbart av hjertet: la logique du cœur (hjertets logikk) er et uttrykk som senere har vært gjenstand for ulike tolkninger. De første prinsipper, som all vitenskap bygger på, erkjennes intuitivt. Intuisjon (l'esprit de finesse) er derfor vel så viktig for mennesket som dets analyserende, logisk diskursive evne (l'esprit de géométrie). I sitt berømte veddemålsargument anbefaler Pascal at man godtar Guds eksistens, selv om man ikke kan vite noe sikkert om dette: Hvis Gud eksisterer, vil dermed vår fremtidige salighet være sikret, for Gud har lovet de troende evig salighet, mens ingenting dermed vil være tapt hvis Gud ikke eksisterer. Eksistensialister har særlig vært opptatt av Pascals avsløring av menneskets situasjon; han sammenlignes ofte med Kierkegaard, især med henblikk på hans antifilosofiske syn på kristendommen. Pascals Samlede verker er utgitt av L. Brunschvicg, P. Boutroux og F. Gazier (14 bd., 1908–25). Til norsk er oversatt Tanker (1946) og Provinsialbrevene (1987).
