Bruno Taut var en tysk arkitekt og byplanlegger. Sammen med broren Max Taut (1884–1967) var han en av de ledende representanter for funksjonalismen i Tyskland. Han var mest kjent for sine boligbygg i Berlin og omegn i 1920-årene og fremover. Han regnes også som en pioner for fargebruk i moderne arkitektur.
Han var en ivrig tilhenger av Garden City-bevegelsen og tegnet hagebyen Am Falkenberg i Berlin (1913–14). Han vakte stor oppmerksomhet med en nyskapende paviljong for et glassfirma, utformet som spiss glasskuppel på Werkbund-utstillingen i Köln 1914, et tidlig eksempel på ekspresjonistisk arkitektur.
Taut deltok i de nye arkitekturstrømninger etter 1. verdenskrig, sammen med Walter Gropius, og var med i sammenslutningen «Der Ring». Han presenterte visjoner om glassbyer på fjelltopper i skriftene Die Stadtkrone (1919) og Alpine Architektur (1920). I perioden 1921-24 var han bygge- og planleggingsdirektør i byen Magdeburg.
Sammen med Martin Wagner tegnet han boligområdet Grossiedlung Britz i Berlin i funksjonalistisk stil (også kalt Hufeisensiedlung, 1925–31). Taut tegnet også et av husene (nr 19) i boligutstillingsområdet Weißenhof Siedlung (1927) i Stuttgart. Han laget reguleringsplan for boligområdet Onkel Toms Hütte i Berlin-Zehlendorf (1926– 31) og tegnet de fleste boligene her. Taut deltok også i byggingen av Siemensstadt i Berlin (1927–31). Totalt skal Taut ha tegnet omlag 10000 leiligheter gjennom sin karriere.
Sammen med Adolf Behme etablerte han "Arbeidsrat für Kunst" i påvente av revolusjonen. Han var fascinert av sovjetisk arkitektur og arbeidet en periode i 1932 i Sovjetunionen. Etter returen til Tyskland fikk han store vanskeligheter grunnet sitt radikale politiske syn.
Han reiste derfor til Sveits for en kort periode, før han ved hjelp av det internasjonale arkitektforbundet UIA ble invitert til en foredragsturne i Japan. Oppholdet varte i 3 år før han flyttet til Tyrkia i 1936. Her fikk han i oppdrag å tegne hovedbygningen for Ankara Universitet og en rekke mindre prosjekter, før han døde i Istanbul i 1938.
Taut er i ettertid kjent for mange utsagn, som for eksempel: "Gjentakelse er ikke uønsket, men tvert imot det viktigste kunstneriske middelet", "Architektur is die kunst der proportion" og "Color is the joy of life".
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- K. Junghanns: Bruno Taut 1880–1938, Berlin 1970, rev. 1983.
- Winfried Brenne: Bruno Taut: Master of colorful architecture in Berlin, Berlin 2013
- Barbara Volkmann: Bruno Taut 1880-1938, Berlin 1980.
