Bygland er en kommune i Agder fylke, omfatter midtre del av Setesdal til litt forbi Langeid i nord, og med hei- og fjelltraktene på begges sider. Bygland grenser til Åseral og Sirdal i Agder i vest, Valle i nord, Fyresdal i Vestfold og Telemark i nordøst, Åmli og Froland i øst og Evje og Hornnes i sør.
Bygland har som eneste kommune i tidligere Aust-Agder hatt uendrede grenser siden det kommunale selvstyret ble innført i 1837.
Natur
Fra Bygland og nordover møter en det særpregede setesdalslandskapet med bratte, ofte nakne fjellsider som stuper ned fra de omliggende fjell- og heiområdene. Berggrunnen hører i hele kommunen til grunnfjellet, for det meste gneis og kvartsitt, trolig dannet i tidsrommet for 1100–800 millioner år siden. I noen områder rundt nordenden av Åraksfjorden, samt lengst nordvest i kommunen, nær grensen til Valle, opptrer det granitt. I sistnevnte område finner vi kommunens høyeste fjell, Reinshornheii (1162 meter over havet).
Strukturen i gneisområdene, det vil si i det meste av kommunen, har en strøkretning i berggrunnen som går fra nord-sør til nordvest-sørøst, noe som gjenspeiles i fjell- og åsrygger og vassdrag. Løsmasser finnes for det meste i de lavereliggende områdene, og særlig i hoveddalføret.
Mer enn 2/3 av arealet ligger høyere enn 600 meter over havet og dermed over skoggrensen. På fjellviddene når flere topper over 1000 meter over havet i vest, men ingen i øst. Skillet mellom vestlands- og østlandsklima går gjennom kommunen. Fjellet i Bygland har vært brukt til jakt, fiske og beite fra gammelt av, og alt fra sist på 1800-tallet begynte området å bli besøkt av turister.
Byglandsfjorden med Åraksfjorden ligger sentralt i kommunen; den gjennomløpes av Otra, har en samlet lengde på 34 kilometer og ligger 203 meter over havet.
Bosetning
Folketallet i Bygland viste nedgang på hele 1900-tallet med unntak av en svak vekstperiode 1900–1920 i kjølvannet av byggingen av Setesdalsbanen på strekningen Kristiansand–Byglandsfjord (åpnet 1896), likeledes på 1970-tallet. I tiårsperioden 2009–2019 gikk folketallet i Bygland tilbake med gjennomsnittlig 0,3 prosent årlig mot en samlet vekst i alle de fem setesdalskommunene og i Agder på henholdsvis 0,2 og 1,0 prosent.
Det aller meste av bosetningen i Bygland følger fjorden og elva Otra ovenfor, særlig på østsiden; vest for elva bor bare ni prosent av kommunenes innbyggere (2019). Kommunen har to tettsteder; Byglandsfjord ved sørenden av fjorden og administrasjonssenteret Bygland på østsiden av Byglandsfjorden, 24 kilometer lenger nord. I disse bor i alt 50 prosent av kommunens befolkning (2018).
Næringsliv
Skogbruket er viktig og drives ofte i kombinasjon med jordbruk og annet arbeid. De fleste gårdene er små, og jordbruksarealet nyttes i all hovedsak til gressproduksjon. Det holdes storfe og i særlig grad sau. Industrien domineres av sagbruk og trevareindustri med 37 prosent av de sysselsatte i industrien i Bygland (2017), blant annet ANS Byglandsfjord Sag. De to bransjene gummi-, plast- og mineralsk industri (blant annet Bygland Plast AS) og metallvareindustri med blant annet smykkeproduksjon, har begge 18 prosent av industrisysselsettingen i kommunen mens næringsmiddelindustri har 15 prosent (2017).
Sølvsmedvirksomheten er synlig i turistsammenheng, og turismen utgjør en stadig viktigere del av næringsgrunnlaget. Det er turisthoteller, utleie og salg av tomter og hytter og flere campingplasser i kommunen. Kommunen satser sterkt på turistutvikling på grunn av stor gjennomgangstrafikk (om lag 350 000 biler per år), og prioriterer kulturliv og aktiviteter som er tilknyttet turismen.
Bygland er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 330 gigawattimer (GWh) per 2019. Det er fem vannkraftverk i kommunen; størst midlere årsproduksjon har Hekni kraftverk med 250 GWh (i drift fra 1995), største fallhøyde Hovatn med 488 meter.
Av de bosatte yrkestakerne i Bygland har 44 prosent arbeid utenfor kommunen hvorav 26 prosent i de øvrige setesdalskommunene, først og fremst Evje og Hornnes, og fem prosent i Kristiansand (2018).
Samferdsel
Riksvei 9 (Haukeligrend–Kristiansand) går nord–sør gjennom kommunen og gjennomgår siden 2002 en oppgradering gjennom den såkalte Setesdalspakken. I Evje, om lag ti kilometer sør for Byglandsfjord, sikrer fylkesvei 42 øst–vest-forbindelsen mellom Arendal og Egersund. Privatbilen er viktig for bosetningen i kommunen, samtidig som det opprettholdes en del ruteforbindelser for både personer og gods. Det siste toget fra Byglandsfjord gikk i 1962, og jernbanetraseen er delvis brukt til en omfattende utbedring av riksveien sørover til Kristiansand.
Historikk og kultur
Bygland har en videregående skole, KVS-Bygland (tidligere Bygland Skogskole), med linjer for blant annet naturbruk/naturbasert reiseliv, skogbruk, hesterelaterte fag og bygge- og anleggsfag.
Ved Ose i nordenden av Byglandsfjord ligger Ose Kulturverkstad som blant annet er hovedsete for Agder Folkemusikkarkiv med en stor samling av musikkinstrumenter. Her er også Ose Turistheim, bygd i 1900, og nytt kulturhus fra 1994. Dampbåten «Bjoren», som trafikkerte Byglandsfjorden i perioden 1867–1957, er nå restaurert og satt inn i turisttrafikk. «Bjoren» står på Riksantikvarens liste over vernede fartøyer. Bygland Museum består av seks tømmerbygninger, deriblant en røykstove fra omkring 1650.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Bygland hører til Agder politidistrikt, Agder tingrett og Agder lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Setesdal Regionråd sammen med Bykle, Evje og Hornnes og Valle.
Bygland kommune tilsvarer de to soknene Bygland og Årdal i Otredal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Bygland til Sætersdalen fogderi i Nedenes amt.
Delområder og grunnkretser i Bygland
For statistiske formål er Bygland kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 25 grunnkretser: Byglandsfjord, Grendi, Årdal Vestside, Longerak, Lauvdal, Bygland, Bygland Vestside, Jordalsbø/Lide, Skomedal, Frøysnes, Sandnes/Åraksbø, Austad Austside, Ose/Moi, Langeid/Heggland/Tveit, Årdal Vesthei, Bygland Vesthei, Skomedalsheia, Frøysnesheia, Ose/Moiheia, Langeid/Heggland/Tveitheiene, Kvinaheiene, Austad Austhei, Sandnes Austhei, Bygland Austhei og Årdal Austhei.
Navn og kommunevåpen
(godkjent i 1991) har en oppspringende gull gaupe på grønn grunn. Gaupen symboliserer det bratte, ville og skoglendte terrenget i kommunen.
Navnet Bygland er sammensatt av ordene 'bygg' (etter kornslaget) og 'land' og er opprinnelig et gårdsnavn.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Bolling, Reidar: Gards- og ættesoge for Bygland, 1952
- Bø, Torleiv med flere, red.: Byglands soge, 1939
- Vollen, Reidar: Bygland gard og ætt, 2002–, seks bind
