USAs nest største by etter New York, beliggende i sørlige California, ved Stillehavet cirka 200 km nord for grensen mot Mexico. Byen har 3 999 759 innbyggere (US Census, 2017).
I Los Angeles bor det mennesker fra mer enn 140 forskjellige land, og det er registrert 224 forskjellige språk. 28,5 prosent av befolkningen er hvite (mot 86 prosent i 1940), mens latinos og hispanics utgjør 48,6 prosent og afroamerikanere 9 prosent.
Byen er en del av storbyregionen Los Angeles–Long Beach–Anaheim (metropolitan area) med 13 353 907 innbyggere (US Census, 2017). Den såkalte Greater Los Angeles Area (combined statistical area) – også kalt The Southland – inkluderer Los Angeles, Orange, San Bernardino, Riverside og Ventura counties.
Befolkning
Los Angeles har hatt flere perioder med svært stor befolkningsvekst. Viktige årsaker til dette var blandt annet at jernbaneforbindelse ble opprettet i 1876 (Southern Pacific), etableringen av stabil vannforsyning (Los Angeles Aqueduct i 1913) og ikke minst at Hollywood ble en del av byen i 1910. Filmindustrien var allerede godt etablert her, og i 1921 var mer enn 80 prosent av verdens filmindustri lokalisert i Hollywood og omegn. Industrien bidro sterkt til at Los Angeles ikke opplevde samme dramatiske nedgang som resten av USA under depresjonen i 1930-årene. Under andre verdenskrig var Los Angeles et vesentlig senter for krigsindustrien med såvel verft som flyproduksjon. Etter krigen vokste byen sterkt, særlig i utstrekning, og dekket etter hvert store deler av San Fernando Valley. Utviklingen av Interstate Highway-systemet i 1950- og 1960-årene bidro ytterligere til forstadsutvikling og bruk av bil som primært transportmiddel. Nedenfor vises befolkningutviklingen i Los Angeles.
| Folketelling | Befolkning | Endring i % |
|---|---|---|
| 1850 | 1 600 | --- |
| 1860 | 4 400 | 175 % |
| 1870 | 5 700 | 30 % |
| 1880 | 11 000 | 93 % |
| 1890 | 50 500 | 359 % |
| 1900 | 102 500 | 103 % |
| 1910 | 319 000 | 211 % |
| 1920 | 577 000 | 81 % |
| 1930 | 1 238 000 | 115 % |
| 1940 | 1 504 000 | 21 % |
| 1950 | 1 970 000 | 31 % |
| 1960 | 2 479 000 | 26 % |
| 1970 | 2 812 000 | 13 % |
| 1980 | 2 968 500 | 6 % |
| 1990 | 3 485 000 | 17 % |
| 2000 | 3 695 000 | 6 % |
| 2010 | 3 793 000 | 3 % |
| Est. 2014 | 3 929 000 | 4 % |
Kilde: U.S.Census. Tallene er avrundet.
Selve Los Angeles, som dekker et landareal på 1214 km2, brer seg vidt omkring på kystsletta mellom San Gabriel Mountains og Stillehavet. Innenfor bygrensene ligger flere selvstendige byer, blant annet Beverly Hills, Culver City og Santa Monica. Byen omgis av et utall forsteder, og bebyggelsen strekker seg cirka 150 km i retning vest–øst, fra San Fernando Valley til San Bernardino Mountains, og cirka 75 km nord–sør fra fjellene ned mot stillehavskysten.
Los Angeles-området har et solrikt halvtropisk middelhavsklima. Middeltemperaturen i den kaldeste måneden (desember) er 14,8 °C, i den varmeste måneden (august) 24,1 °C. Den beskjedne nedbøren (379 mm) faller stort sett om vinteren. Den store biltettheten og en lav gjennomsnittlig vindstyrke fører til hyppige alvorlige luftforurensninger (fotokjemisk smog), som blant annet forårsaker øyelidelser.
Samferdsel
Los Angeles er endepunkt for en rekke motorveier og tre transkontinentale jernbanelinjer, og er et betydelig lufttrafikk-knutepunkt. I 2017 håndterte Los Angeles internasjonale lufthavn (LAX) 84 557 968 passasjerer, noe som gjør den til landets nest travleste flyplass etter Hartsfield-Jackson i Atlanta. Byens havn ligger i San Pedro med en stor containerhavn. Den lokale transporten i Los Angeles-området er nesten helt basert på privatbilisme. Byggingen av et av verdens mest omfattende motorveisystemer har likevel ikke kunnet forhindre enorme trafikkproblemer med køer og opphopninger på hovedveiene. Nå er man imidlertid i ferd med å planlegge gjeninnføring av trikken – i «light rail»-versjon, atskilt fra annen trafikk.
Drikkevann hentes blant annet fra Coloradoelven gjennom den 385 km lange Colorado River Aqueduct som ble fullført 1939, men forsyningen av drikkevann er fortsatt et problem, og Los Angeles så vel som staten California, har stadig rettstvister gående med nabostater, særlig Arizona, om rett til vann fra Coloradoelven.
Næringsliv
Los Angeles er det økonomiske sentrum for Sør-California og byens næringsliv er allsidig og dekker et vidt spekter, fra jordbruk, som en gang var dominerende, til oljeproduksjon, fremstilling av industrivarer, bankvesen og transport. Los Angeles er USAs tredje største industriby, med særlig vekt på produksjon av fly, biler og elektronikk. Byen har også en betydelig verksted- og maskinindustri, stål-, konfeksjons-, gummivare- og konservesindustri og petrokjemisk industri. Forsvarsindustrien har vært viktig i hele etterkrigstiden. Film- og fjernsynsindustrien spiller en stor rolle, og også turistindustrien bringer store inntekter. I omegnen dyrkes appelsiner, ferskener og annen frukt ved kunstig vanning.
Byen er sete for en rekke universiteter og andre høyere læresteder. Mest kjent er statsuniversitetet, University of California, som har en avdeling i Los Angeles (UCLA), og det metodistisk-episkopale University of Southern California. I forstedene ligger blant annet statsuniversitetets avdeling i Irvine.
Bybeskrivelse
Los Angeles er en vidstrakt by med brede avenyer og store parker og med overveiende eneboliger utenom de sentrale strøk. Bykjernen er mindre utviklet enn i de fleste andre amerikanske storbyer, og Los Angeles er ofte spøkefullt blitt betegnet som «tusen forsteder på jakt etter et sentrum». Bykjernen består for det meste av kontor- og bankbygg. Før 1958 var bygningshøyden begrenset til 13 etasjer, men etter den tid er det bygd en rekke høyhus i sentrumsområdet, blant annet First Interstate Bank (62 etasjer), Security Pacific National Bank (55), Crocker Center (53) og Atlantic Richfield Plaza (52). Her ligger også byens Music Center, med Walt Disney Concert Hall (tegnet av Frank Gehry) og kongressenteret.
Nord for bykjernen ligger filmbyen Hollywood og en rekke elegante villastrøk (Beverly Hills), i vest badestedet Santa Monica. Også San Fernando-dalen (inkl. Burbank og Glendale), på den andre siden av Santa Monica Mountains, hører til de velstående områder av byen, med en hovedsakelig hvit befolkning. De etniske minoritetsgruppene er konsentrert til bestemte områder. Således er den tallrike spansktalende befolkningen særlig konsentrert til East Los Angeles, mens den svarte befolkningsgruppen hovedsakelig bor i Los Angeles’ sørlige bydeler (blant annet Watts). Watts ble i 1965 hjemsøkt av alvorlige raseopptøyer, og i South Central var det i 1992 raseuro med store ødeleggelser, utløst av et video-opptak av politivold (Rodney King-saken). Det har også vært gnisninger mellom svarte beboere og orientalske grupper, særlig koreanere, som eier mange butikker i de fattige strøkene. Ellers bor de orientalske gruppene gjerne i egne enklaver (Chinatown, Little Tokyo, Little Saigon). Innvandring fra Mexico (chicanos) har skapt mange spansktalende barrios eller colonias. Mesteparten av industrien ligger i sør omkring havnebyen San Pedro og Long Beach.
Historie
Los Angeles ble grunnlagt av spanierne i 1781 som El Pueblo de Nuestra Señora la Reina de los Ángeles de Porciúncula.
Byen ble inntatt av amerikanske tropper i 1846, og fikk bystatus i 1850. I 1876 ble Southern Pacific Railroad (fra San Francisco) åpnet, og i 1885 banen fra øst over Santa Fe.
Fra siste del av 1800-tallet hadde den en fantastisk vekst:
- 1880 – 11 000 innbyggere
- 1900 – 102 000 innbyggere
- 1920 – 576 000 innbyggere.
Olje ble funnet ved Long Beach i 1890-årene, og 1914 fikk byen en havn samtidig som Panamakanalen ble åpnet. Senere har film-, bil- og flyindustri fremmet byens vekst:
- 1940 – 1 504 000 innbyggere
- 1960 – 2 479 000 innbyggere
- 2014 – 3 929 000 innbyggere
Etter andre verdenskrig har Los Angeles fått stadig større betydning som kulturell «trend-setter», ikke bare innen populærkulturer som film og musikk, men også innen arkitektur, formgivning og livsstil. Den eksplosive veksten i befolkningen har for en stor grad kommet ved innvandring fra Latin-Amerika (og til dels fra Asia), og byen har flere ganger opplevd alvorlige raseopptøyer, blant annet i 1965 og i 1992.
Los Angeles arrangerte olympiske sommerleker i 1932 og i 1984.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- United States Census Bureau, QuickFacts: Los Angeles city, California.
