Norge er det desidert største produsenten av ull i Norden og mer enn dobbelt så mye ull produseres her som på Island som er den neste største. Norge har rundt en million vinterforede sauer som hvert år får litt mer enn 1,5 lam hver. Det totale antall sauer og lam om sommeren en dermed 2,3 millioner dyr som produserer mer enn 4 millioner kilo ull.
Det finnes et godt system for innsamling, klassifisering og slag av ull. I Norge finnes i hovedsak to typer ull: crossbred og spæl. Den ulla som har best pris, er klasse C1 førsteklasses hvit ull av crossbred. C1 brukes til strikkegarn og mye annet og spinnes på de norske spinneriene. Se ullklassifisering.
I 2016-2017 ble det i Norge produsert 4159 tonn ull og 54 prosent av denne var beste kvalitet. Pigmentert ull utgjorde 15 prosent av produksjonen.
Organisering og priser
Norske bønder produserer ull. De har rett til å levere ull og får hjelp til å markedsføre den. Bøndene mottar en pris som er subsidiert. Ull i Norge blir kjøpt opp av to store aktører: Fatland Gjestal Ull og den større Norilia, som er en underavdeling av Nortura. Den faglige delen ivaretas av fagtjenesten for ull, som drives av Animalia.
Tilskuddet til norsk ull er på omtrent 32 kroner per kilo ull. Tillskuddet er gradert, slik at de beste klassene får mest tilskudd. De internasjonale prisene på ull av samme kvalitet som god norsk ull av C1-klassen er mellom 16 og 20 kroner.
Raser
Ull er mer forskjellig enn kjøtt på de ulike rasene. I Norge er det Norsk sau og geit som godkjenner raser. Norsk genressursene og Genressursutvalget for husdyr vurderer og fastsetter tiltak dersom en rase vurderes å være bevaringsverdig og truet. I dag er vi ca 20 raser av sau i Norge. Mange raser er en fordel fordi det gir mangold. Få raser derimot gir et godt grunnlag for systematisk avl.
Typer og produksjon
1. januar 2017 var det ca 28 000 jordbruksbedrifter med husdyr i Norge. Over halvparten av disse, nærmere 14 500, hadde sau. Sommeren 2016 gikk det nesten 2,5 millioner dyr på beite i Norge. I overkant av 1,5 millioner av disse var lam. Ullprodusentene får betalt per kilo. Norilia betalte høsten 2016 60 kroner per kilo for den mest finfibrede lammeulla i slaktesesong. Dette er den best betalte ulla. Norge produserer litt mer enn 4000 tonn ull. I underkant av 80 prosent av dette eksporteres. Andelen av ull som kommer tilbake til Norge og som videreforedles til garn er i underkant av 15 prosent. Den ulla som kommer tilbake til norske bedrifter er av den fineste klassen.
Det finnes sau i hele Norge, men Rogaland har mest. Det typiske for norsk sauehold er mange og små besetninger. Det totale antallet søyer som er ett år og eldre, delt på antall produsenter, gir et gjennomsnittlig antall voksne sauer per besetning på 64 (sommeren 2016). ¾ av besetningene har færre enn 100 voksne dyr.
Veldig mange av de produsentene som har sau, har andre dyr i tillegg, eller har arbeid utenom. I dag kommer rundt seks prosent av sauebøndenes inntekter fra ull, resten er andre tilskudd og inntekt fra kjøttproduksjon. Derfor finnes det også bedre statistikk for kjøtt.
Til tross for lav inntjening på ull, er garnmarkedet i Norge stort. Det selges mellom 1,8 og 2 millioner kilo garn i Norge hvert år. Det tilsvarer en omsetning til forbrukerne på nesten 1,8 milliarder kroner. I Norge er omsetningen av garn 2,5 – 3 ganger større sammenlignet med Sverige, Danmark og Finland.
Historie
Sau og geit er av de eldste husdyrene. I yngre steinalder, for ca. 6000 år siden, kom de første sauene til Norge. Disse sauene hadde kort hale og dobbel ull og våre spælsauer er etterkommere etter disse. I vikingtiden tok nordmenn med seg sauer blant annet til Island og Færøyene. De sauene som finnes der er også beslektet med våre eldste raser. Den langhalede sauen kom til Norge på begynnelsen av 1700-tallet, i starten på det systematiske arbeidet for å forbedre landbruksteknikken. Det var særlig værer som ble hentet inn og blandet med de norske spælsauene. Dette var saueraser, først og fremst fra England, som kom via Sverige og Danmark.
