Versj. 9
Denne versjonen ble publisert av Jostein Riiser Kristiansen 28. september 2021. Artikkelen endret 91 tegn fra forrige versjon.

Cumulonimbus, også kjent som bygeskyer, er en av de ti hovedtyper av skyer. Skyen kan oppstå som en isolert sky, eller som en del av en skyrekke eller «vegg» av skyer.

Cumulonimbus-skyer har begrenset utstrekning horisontalt, men stor vertikal utstrekning. Sett fra siden gir en cumulonimbus inntrykk av kraftig opptårnede skymasser. Hvis skyen spres i bredden av vind i høye luftlag, vil toppen se ut som trevlete slør (ambolt). Dermed kalles den øverste delen av en velutviklet cumulonimbus gjerne for ambolt.

Skyen har stort vanninnhold, og nedenfra virker skyen mørk, iblant blåsvart.

Den nederste (og «varme») delen av en cumulonimbus-sky består som regel av bare vanndråper. Et stykke høyere oppe i skyen finner man både vanndråper og iskrystaller, mens helt øverst mot toppen av skyen finner man bare iskrystaller.

Cumulonimbus dannes når oppvarmet fuktig luft stiger i ustabile luftmasser. Den kan strekke seg fra troposfærens lavere nivåer (fra 1000 meter) opp til grensen mot stratosfæren. På våre breddegrader kan de strekke seg opp til 10 000–15 000 meter, mens i tropene kan den strekke seg opp til 20 000 meter.

Vær tilknyttet cumulonimbus er bygenedbør, intens hagl, torden, kraftige vindkast og iblant virvelvinder (skypumpe, trombe eller tornado).