Irak er et av de østligste landene i den arabiske verden, og grenser til Tyrkia i nord, Iran i øst, Syria og Jordan i vest og Saudi-Arabia og Kuwait i sør. Bortsett fra en kort kyststripe mot Persiabukta, har landet ingen kyst og er dermed det arabiske landet med minst tilgang til havet. Geologisk kan Irak deles inn i tre tydelige regioner: ørknene i vest og sør, elveslettene mellom Eufrat og Tigris og fjellene i nordøst. Alle disse regionene fortsetter over i andre lands territorier, men elveslettene mellom Eufrat og Tigris ligger først og fremst i Irak.
Ørknene
Ørknene dekker et stort område vest og sør for Eufrat, og strekker seg vestover inn i nabolandene Jordan og Syria og sørover inn i Saudi-Arabia. Ørkenområdet er dominert av sand og stein, det omfatter nesten halvparten av landets areal, og danner et platå som hever seg opp fra lavlandet i flere trinn. Platået er gjennomskåret av kløfter, og på bunnen av kløftene og dalene finnes uttørkede elveleier, såkalte wadier. Sanddyner markerer ørkenranden nær Eufrats nedre løp; andre steder dominerer busksteppe.
Den sørlige ørkenen ligger opptil 400 moh., mens ʿUnayzah-fjellet på 951 moh. reiser seg der grensene mellom Jordan, Irak og Saudi-Arabia møtes. En dyp dal, Wadi Al-Batin, markerer grensen mellom Irak og vestlige Kuwait. Ørkenområdene er tynt befolket, men beduiner med beitedyr holder til der.
Elveslettene
Elveslettene omkring Eufrat og Tigris er Iraks «hjerte», og var sentrum i den gamle sivilisasjonen Mesopotamia. Dagens irakiske befolkning har også konsentrert seg rundt elveslettene, som utgjør en tredjedel av landets areal. Langs elvene er det brede belter av dyrket jord, ellers består landet av gressteppe og til dels sump og ørken.
Eufrat og Tigris har sine utspring i fjellandet i nord (Tyrkia) og løper i mange svinger gjennom slettelandet, via Bagdad som bare ligger 35 moh. Store områder opplever stadig flom siden elvene har få naturlige avstikkere. Elvebreddene når til dels høyere enn landet omkring, og mange sjøer og sumpmarker blir fylt i flomtiden mens de tørker helt inn om sommeren. Eufrat har ingen regelmessige tilløp i Irak, men Tigris mottar mange elver fra fjellene i nordøst, blant annet Store Zab, Lille Zab og Diyala.
Nord for Basra renner Eufrat sammen med Tigris og danner en ny elv, Shatt al-Arab. Denne renner gjennom et flatt våtmarkslandskap og utgjør grensa mellom Iran og Irak de siste 100 kilometerne før den munner ut i Persiabukta. Våtmarkslandskapene i sør er bosted for en distinkt kulturell gruppe kalt sumparaberne, som tradisjonelt har livnæret seg med fiske. Nord for elveslettene, mellom de to elvene, ligger et goldt fjellandskap med blant annet Sinjarfjellene opp mot 1356 moh.
Fjellene
Fjellene i det kurdiske området i nordøst tilhører Zagrosfjellene, og er en del av det vestasiatiske foldefjellområdet som strekker seg gjennom Tyrkia inn i Iran. Fjellene er foldet under den alpine folding i tertiærtiden, og når i Irak høyder på over 3600 moh. I forlandet til disse foldefjellene finnes rike oljeførende lag. Det gamle assyriske riket hadde sitt sentrum i dette fjellområdet. En rekke tilløp til Tigris renner gjennom fjellområdet, som Store Zab, Lille Zab, og Diyala. Dette er den eneste regionen i Irak som har skog.
