Imperfektum er eit eldre namn på enkle fortidsformer av verbet, som kjøpte og forsvann, former som vi no kallar preteritum. Imperfektum blir i dag brukt om verbformer utan hjelpeverba ha eller vere, som kjøper/kjøpte og forsvinn/forsvann,i motsetnad til har/hadde kjøpt og er/var forsvunnen.
I tradisjonell latin grammatikk blir termen imperfektum nytta om bøyingsformer av verbet som uttrykkjer ei uavslutta handling i fortid, det vi i dag kallar imperfektiv preteritum:
- Romani multos deos colebant 'Romarane (Romani) tilbad (colebant) mange (multos) gudar (deos)'
Latinske verb har også ei anna fortidsform, som i tradisjonell grammatikk blir kalla perfektum. Denne forma uttrykkjer ei avslutta, fullført handling, det vi i dag kallar perfektiv preteritum:
- In principio creavit Deus caelum et terram 'I opphavet (in principio) skapte (creavit) Gud (Deus) himmelen (caelum) og (et) jorda (terram)'
Den tradisjonelle tysk-nordiske grammatikken tilpassa terminologien frå latinske grammatikkar til tysk og dei nordiske språka. Termen imperfektum blei teke i bruk om den enkle fortidsforma kjøpte, forsvann, tilbad, skapte og så bortetter. Termen pefektum blei derimot teken i bruk om former med hjelpeverba ha eller vere i presens, som i ho har kjøpt seg ny bil og har er forsvunnen.
I moderne grammatikkar blir som nemnt den enkle fortidsforma kalla preteritum, mens termen imperfektum blir nytta om verbformer utan hjelpeverba ha eller vere, som vist i denne tabellen:
| moderne grammatikk | tradisjonell tysk-nordisk grammatikk | former |
|---|---|---|
| presens imperfektum | presens | kjøper |
| preteritum imperfektum | imperfektum | kjøpte |
| presens perfektum | perfektum | har kjøpt |
| preteritum perfektum | pluskvamperfektum | hadde kjøpt |
Imperfektum og perfektum i moderne grammatikk uttrykkjer ein skilnad i retrospektivitet, av det latinske verbet retrospicere 'sjå seg tilbake'. Imperfektum-formene beskriv kva som skjer på eit særskilt tidspunkt. Perfektum-formene beskriv ein tilstand som er resultatet av ei tidlegare handling. Sjå på desse to setningane:
- Preteritum imperfektum: Eg mista kniven min i elva.
- Presens perfektum: Eg har mista kniven min.
Setning 1 fortel om noko som skjedde på eitt eller anna tidspunkt i fortida. Setning 2 fortel om ein tilstand i notida som er eit resultat av noko som skjedde i fortida.
