Reunionspolitikken, navn på Ludvig 14s territoriale ekspansjonspolitikk i Lorraine, Alsace og Franche-Comté 1679–81, hvor han tiltvang seg en rekke områder, bl.a. nesten hele Alsace med byen Strasbourg. Hans begrunnelse var at disse områdene i middelalderen hadde tilhørt de distrikter som var blitt avstått til Frankrike ved fredsslutningene i Westfalen 1648 og Nijmegen 1679. For å slå fast denne retten opprettet han de såkalte Chambres de réunion (reunionsdomstoler). Ved freden i Rijswick 1697 måtte han gi tilbake de fleste av områdene, bl.a. Lorraine og Luxembourg.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 15. februar 2009.
Artikkelen endret 620 tegn.
