Versj. 10
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 17. desember 2021. Artikkelen endret 11 tegn fra forrige versjon.

Erik Harry Johannessen var en norsk maler og grafiker. I flere år på 1920-og 1930-tallet kombinerte han et begynnende kunstnerskapet med alminnelig lønnet arbeid. Han har blitt stående noe utenfor det mer etablerte kunstmiljøet i Norge. Etter flere års pause begynte han i 1946 igjen å male.

Johannessen var elev ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i 1924–1925. Han søkte seg inn på ornamentlinjen for å kunne jobbe med reklame og dekorasjon. Hans utdannelse fra SHKS ga ham dekoratøroppdrag i bedrifter som Freia, Lilleborg og Mustad fabrikker. Som kunstner var han vesentlig selvlært, men fikk veiledning av Axel Revold og Kai Fjell i 1929. Samtidig malte han med inspirasjon fra Gerhard Munthes dekorative komposisjoner.

Johannessens motiver vitner om en visuell bearbeiding av eget liv, og tar for seg temaer som erotikk, ensomhet og død. Figurene ser innover i eget sinn, eller skuer utover mot et univers med kosmiske dimensjoner. Figurene står ofte i et spenningsfelt mellom det gode og det onde. En fast person som går igjen i flere motiver er musikanten. Han kan leses som en representasjon av Johannessen selv. Johannessens forkjærlighet for ornamentale effekter kombineres med en kraftfull bruk av farger og stofflige virkninger.

Han malte i midten av 1950-årene motiver fra Frankrike.

Han har også utført utsmykningsoppdrag i form av kirkekunst, blant annet en altertavle til Østre Frikirke i Oslo i 1955.

  • Sørensen, Gunnar. Erik Harry Johannessen: kaos, drøm, idyll. Oslo: Orfeus, 1997.