Edvard Munch er Norges mest kjente billedkunstner. Han er også en av verdens mest berømte kunstnere. Munch var maler og grafiker, og kunsten hans regnes som Norges viktigste bidrag til verdenskunsten. Av kunstretninger forbindes han særlig med symbolismen og ekspresjonismen. Han skapte kjente verker som Skrik, Madonna, Vampyr, Pikene på broen, Det syke barn og Solen.
Symbolismens viktigste virkemidler var symboler, et intensivert og følelsesmettet fargespråk og enkle linjer. Hans mest kjente verk, Skrik, har blitt et ikonisk bilde som har inspirert kunst, tegneserier, populærkultur og fått en egen emoji. En skikkelse med noe som ligner et dødningehode skriker i angst. De blodrøde linjene i himmelen har også blitt sammenlignet med lydbølger, som om Munch forsøkte å male lyden av et skrik i naturen.
Munch debuterte på Høstutstillingen i 1883, 20 år gammel. Tre år senere ble han kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, lederen i Kristiania-bohemen. Her ble han overbevist om at bildene måtte bety noe for folk.
Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Han samlet disse bildene i det han kalte Livsfrisen. Med sine ikoniske og eksistensielle bilder står den i tydelig motsetning til realismen, som hadde en dominerende posisjon i norsk og europeisk kunst frem til 1880-årene. Han var en foregangsfigur for den ekspresjonistiske kunsten fra begynnelsen av 1900-tallet.
I 1889 kom Munch med følgende programerklæring: «Der skal ikke længere males interieurer og folk som læser og kvinner som strikker. / Det skal være levende mennesker der puster og føler og lider og elsker – / Jeg skal male en række slike bilder / Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten af som i en kirke.»
I 1892 ble Munch invitert til å stille ut i Berlin. Bildene vakte slik skandale at utstillingen måtte stenges, men alle snakket om ham. Munch var en produktiv kunstner i over 60 år, med to tusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. Gjennom hele kunstnerskapet eksperimenterte han med nye teknikker. Likevel malte han mange av de samme motivene flere ganger. Dette var ofte for å kunne stille ut Livsfrisen komplett, selv om han solgte enkeltbilder.
Munchmuseet i Oslo stiller ut den største samlingen av Munchs arbeider. Museets viktigste oppgaver er å forvalte samlingene gjennom bevaring, formidling og forskning. I tillegg drives et utstrakt samarbeid med andre kunstinstitusjoner, ikke minst på internasjonal basis.
Tidlige år
Edvard Munchs far, Christian Munch, var lege, og bror av historikeren Peter Andreas Munch. Kort etter guttens fødsel flyttet familien til Oslo. De tidlige dødsfallene til moren Laura og den eldste søsteren Sophie satte et uutslettelig preg på Munchs følsomme sinn. Sammen med farens religiøse grublerier og egen sykelighet var dette med på å gi hans kunst dens grunntrekk av hvileløs selvransakelse.
Etter å ha gått en tid på teknisk skole bestemte han seg i 1880 for å bli maler, og fra 1881 var han elev av Julius Middelthun på Tegneskolen. I 1882 leide han atelier i «Pultosten» i bygården Lille Grensen 7 sammen med andre unge kunstnere, hvor de fikk veiledning av Christian Krohg. Krohg ble hans nærmeste maleriske forbilde ved siden av Frits Thaulow og Hans Heyerdahl.
Munch deltok på Thaulows «friluftsakademi» på Modum i 1883, der han året etter malte Morgen, sitt første modne arbeid. Bildet viser en ung, halvkledd pike på sengekanten – en mesterlig gjennomført naturalistisk lys- og atmosfærestudie.
En ny malerisk stil, bort fra naturalismens bundethet, brøt gjennom med Det syke barn fra 1885–1886, et motiv han senere ofte gjentok. Der har et smertelig gjenopplevd barndomsminne funnet en uttrykksform av sjelden enkelhet og strenghet. De samtidig malte, nå tapte utgavene av Pubertet og Dagen derpå kjennes fra senere gjentagelser (1894–1895).
Flere kunststrømninger løp parallelt hos Munch fra da og i noen år framover. I bilder som Vår og det inntrengende portrettet av Hans Jæger, begge fra 1889, utfoldte han en naturalistisk, virkelighetsnær studiekunst. De blendende lysfylte Karl Johan-bildene viser innflytelse fra impresjonismen, hvor naturen skulle skildres som fargeopplevelse og med spekterets rene farger, og pointillismen, hvor man ville gjøre fargenes virkning enda mer intens ved å la de enkelte fargeflekker stå punktvis, klart atskilt fra hverandre.
Høsten 1889 reiste Munch til Paris etter å ha fått tildelt Statens kunstnerstipend. Her fulgte han i kort tid undervisningen ved Léon Bonnats malerskole. Vinteren og våren 1890 oppholdt han seg i St. Cloud og Paris og ble kjent med den danske dikteren Emanuel Goldstein (1862–1921), som introduserte ham for fransk symbolistisk poesi.
Inspirert av den franske symbolismen begynte Munch å male bilder fylt av nordisk melankoli og naturmystikk. Fjordnaturen i Åsgårdstrand, der han fra 1889 gjerne tilbrakte somrene, gir med sin lange buktende strandlinje en suggestiv stemningsmakt og musikalsk klangbunn til hans mange billeddiktninger over Pan og Eros, for eksempel Aftenstund fra 1888 og Stormen fra 1893.
Symbolisme og livsbilder
Munchs særegne og originale stil tok form i begynnelsen av 1890-årene. Bildene frigjorde seg da fra naturalismens bestrebelse på å etterligne naturen og fikk en tydelig stil med svungne linjer og farger som samler seg i større flater. De svungne linjene er beslektet med art nouveau, men tjener hos Munch en mer psykologisk enn dekorativ hensikt.
Munchs stil er også beslektet med syntetismen, som i reaksjon mot impresjonismen søkte et dekorativt og idéfylt maleri. Munchs symbolisme kom til uttrykk i Livsfrisen, som var idémalerier som Munch malte fra begynnelsen av 1890-årene. De vokste ut av den besjelede naturopplevelsen som finnes i mange av hans bilder fra Åsgårdstrand, og de preges av bohemkretsens interesse for kjærlighet og erotikk. Livsfrisens bilder tar opp temaer som kjærlighet, livsangst og død.
Bildeserien ble første gang stilt ut i Verein Berliner-Künstler i Berlin høsten 1892, der Munch kom til å tilbringe årene 1892–1895 i inspirerende samvær med blant andre August Strindberg, Sigbjørn Obstfelder, Gustav Vigeland, Stanislaw Przybyszewski og Julius Meier-Graefe.
Under tittelen Studie til en serie: Kjærligheten presenterte Munch bilder som Kyss, Madonna, Melankoli, Vampyr, Angst og To mennesker. Utstillingen ble en stor skandale og måtte lukkes en uke etter åpningen, noe som førte til protester fra en rekke yngre tyske kunstnere.
Livsfrisen ble i de følgende årene økt med det ekspresjonistiske gjennombruddsverket Skrik fra 1893, Aften på Karl Johan, Stemmen, Aske, Livets dans og, som en slags sammenfatning av Munchs eiendommelig ambivalente syn på kvinnen, den store komposisjonen Kvinnen i tre stadier fra 1894. På Sezession i Berlin 1902 talte Livsfrisen 22 motiver.
Grafikk
I 1894 begynte Munch også å dyrke grafikken, først etsning og litografi, og et par år senere tresnittet, der han fremfor alt har virket revolusjonerende. De første tresnittene trykket han i 1896 i Paris, der han bodde i 1896–1897.
Blad som Det syke barn, Kyss og Madonna hører nå til de høyest vurderte i moderne grafikk. Hans grafiske verk omfatter over 700 arbeider, derav om lag 200 etsninger, 140 tresnitt og resten litografier. De er innholdsmessig nært knyttet til maleriene.
Portretter og andre motiver
Munch hadde også en stor produksjon av portretter, mange av dem i helfigur. Etter et kort besøk i Paris våren 1885 oppstod det staselige helfigurportrettet av maleren Karl Jensen-Hjell, mens han malte portrettet av søsteren Inger i 1892.
Senere fulgte en serie med mannsportretter i helfigur, slik som Franskmannen (1901), Tyskeren (1904), Walter Rathenau (1907), Ernest Thiel (1907), Helge Rode (1908), Jappe Nilssen (1909) og Thorvald Stang (1909). Flere av disse er malt i Tyskland, der Munch levde i årene 1901–1908. Han hadde en viktig mesen i Max Linde i Lübeck og malte i 1907 dekorative friser til Max Reinhardts Kammerspieltheater i Berlin.
Landskaper som Måneskinn fra 1893, Hvit natt fra 1901 og Pikene på broen fra 1899 er også preget av 1890-årenes emosjonelle farge og mykt omsluttende, bølgende kontur.
Noen av arbeidene fra århundrets første tiår, som Begjær, Sjalusi og Marats død, vitner om den nervekrisen Munch nå gjennomgikk, som endte med et halvt års klinikkopphold hos Dr. Jacobson i København i 1908–1909.
Selvportretter
Munch malte gjennom hele sin karriere en rekke selvportretter. Selvportrettet fra 1886 viser ham som en arrogant bohem, mens vi møter en mer innadvendt kunstner i Selvportrett med sigarett fra 1895. Særlig gripende er selvportrettene fra alderdommen, slik som Nattvandreren fra 1924 og Mellom klokken og sengen fra 1940–1943.
Senere år
Etter sitt nervøse sammenbrudd i 1908 malte Munch mindre av de symbolistiske bildene som han hadde blitt berømt for i 1890-årene, og fremstilte nå mer positive og fargesterke bilder med utgangspunkt i naturobservasjon. Omslaget begynte rundt 1905, da Munch igjen begynte å male natur i friluft. Hans badebilder, hvor mannlig kraft og sunnhet formidles, er typiske eksempler på den nye stilen. I 1908 malte han den tredelte komposisjonen Badende menn, mens Badende mann kom ti år seinere, i 1918.
I 1909 flyttet Munch til Kragerø. Han gikk med gjenvunne krefter løs på den veldige oppgaven å male Auladekorasjonene ved Universitetet i Oslo, etter at han under sterk strid hadde seiret i konkurransen. Salen ble innviet 1916 og kom snart til å stå som et hovedverk i norsk monumentalmaleri.
Senere fulgte de monumentale arbeidsskildringene Arbeidere i sne fra 1913–1914, Arbeidere på hjemvei fra 1913–1915 og Sementblandere fra 1920. Hans eneste senere dekorative arbeid ble utsmykningen av spisesalen i Freia Sjokoladefabrikk i Oslo fra 1921–1922.
Den samme hyllesten til livets byggende og groende krefter som i Auladekorasjonene, uttrykt i et svulmende rikt og frodig fargespråk, finner vi i andre bilder fra samme tid, i snøbilder og gatescener fra Kragerø, strandbilder og innhøstingsmotiver som Høstarbeid og Mannen i kålåkeren.
I 1920-årene kom en romantisk tilbakeskuende stemning til uttrykk i blå vinternattbilder fra Ekely på Skøyen i Oslo, Munchs hjem fra 1916. Motiver fra Livsfrisen dukket opp igjen, og gamle bohem-minner fikk ny form i bilder som Bohemens bryllup og Bohemens død fra 1925–1926. Praktfulle kvinneakter som Morgen, middag, aften, natt oppstod samtidig.
Etterliv
Den største samlingen av hans arbeider eies av Munchmuseet i Oslo. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier en rekke hovedverker og et fyldig utvalg av hans grafikk. Bergen Kunstmuseum (tidligere Rasmus Meyers Samlinger) eier malerier og vel 100 grafiske blad. Munch er også representert i de øvrige nordiske hovedmuseene og i mange tyske og sveitsiske samlinger, rikest i Kunsthaus Zürich.
Nasjonalgalleriets Skrik ble stjålet i februar 1994, men kom til rette etter om lag tre måneder. I august 2004 ble Munchmuseets Skrik og maleriet Madonna stjålet av bevæpnede ranere. Bildene ble funnet to år senere.
Edvard Munch giftet seg aldri. Han døde barnløs ifølge de offisielle papirene. Munch er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Noen hovedverker
Malerier
| Verk | År | Plassering |
|---|---|---|
| Karl Jensen-Hjell | 1885 | |
| Det syke barn | 1885–1886 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Inger på stranden | 1889 | Bergen Kunstmuseum |
| Hans Jæger | 1889 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Vår | 1889 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Inger | 1892 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Aften på Karl Johan | 1892 | Bergen Kunstmuseum |
| Stormen | 1893 | Museum of Modern Art, New York |
| Skrik | 1893 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet og Munchmuseet (stjålet i 2004) |
| Vampyr | 1893 | Munchmuseet og Göteborgs Konstmuseum med flere |
| Måneskinn | 1893 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Stemmen | 1893 | Museum of Fine Arts, Boston |
| Pubertet | 1894 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Dagen derpå | 1894 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Madonna | 1894 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet og Munchmuseet (stjålet i 2004) |
| Kvinnen i tre stadier | 1894 | Bergen Kunstmuseum |
| Angst | 1894 | Munchmuseet |
| Døden i sykeværelset | 1895 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet og Munchmuseet |
| Arv I | 1897–1899 | Munchmuseet |
| Livets dans | 1900 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Hvit natt | 1901 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Pikene på bryggen | 1899 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Amor og Psyke | 1907 | Munchmuseet |
| Tre livsaldre | 1908 | Munchmuseet |
| Dr. Jacobsen | 1909 | |
| Auladekorasjonene | 1909–1916 | Universitetet i Oslo |
| Livet | 1910 | Oslo rådhus |
| Galopperende hest | 1912 | Munchmuseet |
| Arbeidere i sne | 1913–1915 | Munchmuseet |
| Arbeidere på hjemvei | 1913–1915 | Munchmuseet |
| Dødskamp | 1915 | Statens Museum for Kunst, København |
| Mannen i kålåkeren | 1916 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Badende mann | 1918 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Selvportrett i spanskesyken | 1919 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet |
| Freia-dekorasjonene, Oslo | 1921–1922 | |
| Stjernenatt | 1924 | Munchmuseet |
| Mefisto I og II | 1935 | Munchmuseet |
| Nattevandreren, selvportrett | 1939 | Munchmuseet |
| Mellom klokken og sengen | 1940 | Munchmuseet |
Grafikk
| Raderinger | |
|---|---|
| Det syke barn | 1894 |
| Kyss | 1895 |
| Madonna | 1895 |
| Sigbjørn Obstfelder | 1897 |
| Lindemappen | 1902 |
| Litografier | |
| Selvportrett med knokkelarm | 1895 |
| Madonna | 1895 |
| Det syke barn | 1896 |
| August Strindberg | 1896 |
| Synden | 1901 |
| Damen med brosjen | 1903 |
| Alfa og Omega-mappen | 1909 |
| Tresnitt | |
| Angst | 1896 |
| Kyss | 1897 |
| Kvinner på stranden | 1898 |
| De ensomme | 1899 |
| Bønn | 1902 |
| Pikene på broen | 1920 |
| Birgitte | 1931 |
Les mer i Store norske leksikon
- Edvard Munch i Norsk biografisk leksikon
- Edvard Munch i Norsk kunstnerleksikon
- Munchmuseet
- symbolisme
- ekspresjonisme
- norsk kunsthistorie
Eksterne lenker
Litteratur
- Bruteig, Magne: Munch : tegneren, 2004, isbn 82-03-22984-0, Finn boken
- Eggum, Arne: Edvard Munch : malerier, skisser og studier, 1983
- Eggum, Arne: Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk, 1990
- Eggum, Arne: Edvard Munch og hans modeller 1912–1943, 1988
- Eggum, Arne: Munch og fotografi, 1987
- Hodin, J.P.: Edvard Munch : Nordens genius
- Langaard, Ingrid Lindbäck: Edvard Munch – modningsår, 1960
- Lerheim, Karen E. & Gunnar Sørensen, red.: Edvard Munchs livsfrise: en rekonstruksjon av utstillingen hos Blomqvist 1918, 2002
- Næss, Atle: Munch : en biografi, 2004
- Prelinger, Elizabeth: Edvard Munch : master printmaker, 1983
- Schiefler, Gustav: Edvard Munch : das graphische Werk 1906–1926, 1928
- Schiefler, Gustav: Verzeichnis des graphischen Werks Edvard Munchs bis 1906, 1907
- Skedsmo, Tone: Edvard Munch i Nasjonalgalleriet, 1998
- Stang, Ragna: Edvard Munch : mennesket og kunstneren, 1977
- Stenersen, Rolf: Edvard Munch : nærbilde av et geni, 2005 (1. norske utg. 1945)
- Thiis, Jens: Edvard Munch og hans samtid, 1933
- Willoch, Sigurd: Edvard Munchs raderinger, 1950
- Woll, Gerd: Edvard Munch : samlede malerier : catalogue raisonné, 2008, 4 b
- Woll, Gerd: Edvard Munch Samlede grafiske verk, 2012
