Bokn er en kommune i Rogaland på nordsiden av Boknafjorden innenfor Karmøy. Bokn består i sin helhet av i alt 125 øyer, holmer og skjær. Av disse er fire bebodde: Vestre Bokn og Loten, til sammen 35,2 kvadratkilometer (km²), forbundet med bro over den smale Sunnalandsstraumen, samt Austre Bokn (7,5 km²) og Ogn eller Ognøy (2,2 km²).
Kommunen ble opprettet i 1849 ved utskilling fra Skudenes kommune. Siden har grensene vært uendret.
Natur
Strandflaten er tydelig utviklet på Vestre Bokn og danner en brem av dels myrlendt, nokså flatt land av vekslende bredde. Her forekommer en rekke småvann. Ellers har øyene et relativt kupert terreng med høyeste punkt Boknafjellet (293 meter over havet) på Vestre Bokn.
Berggrunnen på Vestre Bokn/Loten, samt i en smal stripe på vestsiden av Ognøy og Austre Bokn, er eldgamle gneiser, antagelig av grunnfjellsalder («bunngneis»). Over dette er det helt i sørøst på Vestre Bokn en smal stripe av yngre skifere, mest glimmerskifer, av kambrosilurisk opprinnelse, men omdannet i kaledonsk tid (se den kaledonske orogenese). Disse skifrene dominerer berggrunnen på Ognøy og Austre Bokn. Alle øyene i kommunen er for det meste trebare.
Kommunen har 11 naturvernområder:
- Brennevinsskjeret naturreservat, sjøfugl, 13,0 daa. Vernet 1982.
- Nautøy, Longholmen og Bukkholmen naturreservat, sjøfugl, 510,4 daa. Vernet 1982.
Klima
Kaldeste måned er februar med normal på 2,0 °C, og varmeste måned er august med normal på 15,7 °C. Mest nedbør er det i november med normal på 189,0 millimeter, og minst er det i mai med normal på 79,0 millimeter. Målingene gjøres ved Sigmundstad målestasjon.
Bosetning
Det aller meste av bosetningen ligger på strandflaten, men enkelte gårder finnes opp til vel 50 meter over havet. Det er en klar konsentrasjon av bosetningen til Vestre Bokn som har 77 prosent av kommunens innbyggere (2017). En vesentlig del av denne finner en langs Boknasundet mellom Vestre og Austre Bokn. Her ligger begge kommunens tettsteder, Føresvik (kommunesenter) og Bokn, som samlet har 56 prosent av kommunens folketall (2016). Austre Bokn/Ognøy har 23 prosent av kommunens befolkning (2017); denne finner en særlig sør og vest på Austre Bokn.
Folketallet i kommunen har holdt seg relativt stabilt gjennom hele 1900-tallet. Det viste tilbakegang i 1960–1980, men har siden økt noe, ikke minst etter åpningen av fastlandsforbindelsen i 1990 (Austre Bokn og Ognøy) og 1991 (Vestre Bokn). I tiårsperioden 2007–2017 økte folketallet med gjennomsnittlig 0,8 prosent årlig mot 1,6 prosent i fylket som helhet.
Næringsliv
Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er jordbruket viktigste næring målt etter sysselsetting med 20 prosent av kommunens arbeidsplasser. Det drives i dag bare i beskjeden grad i kombinasjon med fiske. Hovedvekten i jordbruket er lagt på melkeproduksjon og sauehold. Fiskeoppdrett er en viktig næring i kommunen, mens fisket ellers drives mest som hjemmefiske etter torsk og lignende, samt skalldyr/bløtdyr. Bare en mindre del av fangsten bringes i land i kommunen.
Industrien omfatter 14 prosent av kommunes arbeidsplasser, 18 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016). Industrien i kommunen domineres helt av gummi-, plast- og mineralsk industri som i 2015 hadde hele 88 prosent av industriens sysselsetting (Bokn Plast AS i Føresvik som produserer tanker og kar til oppdrettsnæringen). Resten av industrien var dette året verkstedindustri.
Av de bosatte yrkestakerne i Bokn har 51 prosent arbeid utenfor kommunen (2016), hvorav 34 prosent i Haugesunds-området (Haugesund, Karmøy, Tysvær og Vindafjord), 14 prosent i Haugesund alene. Fem prosent hadde dette året arbeid på Jæren, tre prosent i Stavanger alene. For øvrig hadde tre prosent arbeid på kontinentalsokkelen.
Samferdsel
Veinettet er blitt betydelig utbygd siden slutten av 1980-årene. Stamveien langs vestlandskysten, E39, kommer nordfra over bro til Ognøy (åpnet 1988) og går videre over broer til Austre Bokn (åpnet 1990) og Vestre Bokn (åpnet 1991). Det går bilferge fra Arsvågen lengst sør på Vestre Bokn til Mortavika på Rennesøy; herfra er det fergefri forbindelse til Stavanger.
Det foreligger planer om fergefri krysning av Boknafjorden fra Arsvågen til Randaberg nord for Stavanger, se Rogaland.
Det er hurtigbåtforbindelse (Haugesundsruta) med Stavanger, Kopervik og Haugesund. Hovedsender for radio og fjernsyn på Boknafjellet på Vestre Bokn.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Bokn hører til Sør-Vest politidistrikt, Haugaland og Sunnhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.
Bokn er del av Haugaland næringsregion sammen med Haugesund, Karmøy, Tysvær, Utsira og Vindafjord.
Bokn kommune tilsvarer soknet Bokn i Haugaland prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Bokn til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.
Delområder og grunnkretser i Bokn
For statistiske formål er Bokn kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen fem grunnkretser: Austre Bokn, Føresvik, Alvestad, Vatnaland og Hognaland.
Historikk og kultur
«Humraparken» ligger sørøst for Austre Bokn på Nordre Vågaholmen og er Bokn kommunes viktigste kulturminne. Stedet er nevnt første gang i 1607. Fra cirka år 1660 kom hollandske brønnbåter hit og kjøpte opp levende hummer for eksport. I 1839 kjøpte den engelske hummereksportøren Groom & Son stedet og bygde en av landets første og eldste hummerparker. I havna på nordsida av øya ble det bygd store steinbrygger og sju sjøhus. Her var det også ishus, handel og bakeri. Et par hundre meter opp fra havna ble det reist et stort hovedhus. På det meste skal det ha gått sju fartøyer i fast fart mellom England og Nordre Vågaholmen. Hele anlegget ble lagt ned og fraflytta i 1890-åra. I dag ligger hele hummerparken nokså intakt. I havna ligger fortsatt rester etter bryggeanleggene, og et av sjøhusa står fremdeles.
I nordenden av Boknabergsvatnet går Kvednabekken ned til Boknasundet, hvor det er kvernhus og opparbeidet møteplass. Her ligger også Bokn kommunes tusenårssted. På gården Laupland er røykstova fra omkring 1600 regionens eldste. Bokn bygdemuseum ligger i det gamle ungdomshuset på Håland og gir et mangfoldig innblikk i livet på Bokn i perioden 1850–1900.
Sunnalandsstraumen mellom øyene Vestre Bokn og Loten kanal ble bygget i 1870 for å gjøre det lettere for små fartøyer å ta seg trygt mellom Karmsundet og Boknasundet.
På øya Loten anla tyskerne i 1941 Klepp kystfort (Heeres Küsten Batterie 2/978). Det ble satt opp med fire franske K332-kanoner med en rekkevidde på 16 kilometer for blant annet å dekke Boknafjorden og Karmsundet, Fortet hadde vel hundre manns besetning og var i drift resten av krigen. I dag er det mange rester igjen etter virksomheten, som er et mye besøkt kulturminne.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en varde bestående av seks sølvfargede sirkler mot en blå bakgrunn. Sirklene symboliserer Boknafjellet, som er et kjent sjømerke, og blåfargen illuderer kommunens tilknytning til havet. Valget av sølvfarge på varden henspiller også på fiskerikdommen i havet.
Navnet Bokn har usikker betydning, antagelig er det en avledning av et eldre, germansk ord med betydningen ‘merke, tegn’, og henspiller i så fall på Boknafjellet som sjømerke. Hollenderne og hanseatene kalte for eksempel dette seilmerket Buck (eller Buch) van See.
En mindre sannsynlig forklaring er at navnet er en avledning av norrønt boka, ‘støte, slå‘, altså ’øy som bølgene slår mot’. Det er også fremsatt forslag om å knytte navnet til trenavnet bøk, men dette er heller ikke rimelig.
Bokn har gitt navn til Boknafjorden, den brede, åpne fjordstrekningen som går inn fra havet på sørsiden av kommunen.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Bokn kommunes nettsider
- Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Bokn
- Bokn bygdemuseums hjemmeside
- Miljødirektoratet: naturbase. Bokn.
Litteratur
- Lindanger, Birger: Bokn: gard og ætt, 2001–2002, to bind.
