Benediktinerordenen er et forbund av klostre og kongregasjoner som følger Benedikt fra Nursias regel om livsførsel og levesett. Benediktinerordenen ledes av primasabbeden i Roma.
Benedikts regel
Benedikts regel betegner seg selv som en skole i kristen livsførsel og legger vekt på det gudstjenstlige liv (opus Dei), eiendomsfellesskap og enkelt levesett, kyskhet og fremfor alt lydighet overfor klosterets abbed som ifølge de troende styrer i Kristi sted, i tillegg til livsvarig tilhørighet til ett og samme kloster (stabilitas loci). Benedikts regel er streng, men på samme tid human, og tilstrekkelig lite presis til å være tilpasningsdyktig og åpen for ulike fortolkninger.
Historikk
Benedikt av Nursia grunnla aldri noen orden, men enkeltstående klostre. Sammen med sin søster Scholastica grunnla han også nonneklostre. I de mange klostrene i Vest-Europa fantes det forskjellige regler. Omkring år 800 var imidlertid Benedikts regel den mest utbredte.
Mange reformbevegelser er sprunget ut av ønsket om å vende tilbake til det man forestilte seg var den opprinnelige livsform som Benedikts regel foreskriver. De viktigste av slike reformbevegelser oppstod i Cluny (900-tallet) og Cîteaux (1100-tallet), med Bernhard fra Clairvaux i spissen.
Med sin internasjonale organisering av datterklostrene (ca. 680 på 1200-tallet) under moderklosteret i Cîteaux, er cistercienserne den første orden i egentlig forstand og danner modell for de ordener som oppstod på 1200-tallet (særlig dominikanere og fransiskanere), som så videreutviklet cisterciensernes organisasjonssystem.
Paver og kirkemøter i middelalderen forsøkte å få de ulike klostre som fulgte Benedikts regel til å slutte seg sammen i én orden, men benediktinerne foretrakk sin lokale uavhengighet og sluttet seg sammen i mange løse forbund, kalt kongregasjoner. Disse ble samlet i en konføderasjon av pave Leo 13 i 1893.
Ved inngangen til 1800-tallet var Benediktinerordenen nesten utradert som følge av reformasjonen og den franske revolusjon. I løpet av 1800- og 1900-tallet har den på nytt ekspandert kraftig, også utenfor Europa, og fortsetter tradisjonen fra middelalderen med vektlegging av liturgien, humanistisk forskning og nestekjærlighet. Benediktinerne, i ulike avskygninger, har utvilsomt vært et av de grunnleggende elementer i europeisk sivilisasjon.
Norge
I tillegg til cistercienserklostrene regner man med at følgende klostre i Norge i middelalderen fulgte Benedikts regel:
- Holm (Nidarholm, nå Munkholmen utenfor Trondheim)
- Munkeliv i Bergen
- St. Albanus kloster på Selja
- Bakke nonnekloster i Trondheim
- Nonneseter i Oslo
- Gimsøy i Skiensfjorden
I tillegg fulgte kanskje Nonneseter i Bergen og Reinskloster i Rissa ved Trondheimsfjorden Benedikts regel.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, 1:451-55; 21:98-102
- Gunnes, Erik: Klosterliv i Vesten, 1986
- Kardong, Terrence: The Benedictines, 1988, isbn 0-89453-647-8, Finn boken
- Lange, Christian C.A.: De norske Klostres Historie i Middelalderen, 2. Udg., 1856
