Snikekatter, Viverridae, er en pattedyrfamilie i ordenen rovdyr. De kalles også desmerdyr, viveridder og viverrer.
Utseende
Kroppen er langstrakt og slank, bena korte, halen lang og som regel busket. Halsen er lang og hodet spisst. De er dels tågjengere, dels sålegjengere. Klørne kan hos noen trekkes inn, hos andre ikke. Pelsen har for det meste pletter, striper eller andre tegninger.
Snikekattenes levevis varierer mye. I det store og hele ligner de våre mårdyr, andre minner mer om katter og enkelte om bjørner. De fleste er kjøttetere og lever av små pattedyr, fugl, egg, krypdyr, padder, fisk, krepsdyr og insekter.
Noen arter temmes og holdes i hus som katter.
Leveområder
Snikekatter angriper selv farlige giftslanger med stort mot og stor behendighet. De forekommer fra skog til åpen mark med spredte trær, savanne, halvørken og ørken. De lever i varme regioner; nordgrensen ligger ved middelhavslandene.
Alle snikekatter gir fra seg en eiendommelig, gjennomtrengende moskuslukt, som skyldes sekret fra kjertler omkring analåpningen. Hos flere arter tømmes sekretet i en felles kjertelsekk. Dette har tidligere vært benyttet i medisin, nå mest i parfymeindustrien (se civet).
Familien er delt i sju underfamilier:
- egentlige sibetkatter, linsanger og genetter (Viverrinae) med 18 arter
- palmemårer (Paradoxurinae) med åtte arter
- båndpalmemårer (Hemigalinae) med fire arter
- falanoker (Euphrinae) med to arter
- fossa (Cryptoproctinae) med én art
- manguster (Herpestinae) med 33 arter
- madagaskarmanguster (Galidiinae) med fem arter
