Seilsport, seilsport (regattabane og seilbåter) (bilde)
kappseiling med seilbåter i ulike former og båttyper. Konkurranseformer er havseilas (offshore) over åpent hav fra 200 nautiske mil og oppover, tur- eller distanseseilas stort sett innenskjærs fra 20 til 200 nautiske mil, og baneseilas nær kysten eller på innsjøer opptil 20 nautiske mil. Man skjelner mellom tur- og havseilere med overnattingsmuligheter ombord, kjølbåter, joller og seilbrett. Disse er videre inndelt i klasser, i baneseilas som regel entypeklasser med identiske båter innen klassen, i havseilas på toppnivå regelklasser (se nedenfor). I tur- og distanseseilas brukes ofte handikapregler.
Baneseilas
Baneseilas arrangeres på triangelbaner med tre eller trapesbaner med fire utlagte merker (såkalte olympiske baner), eller på faste merker der sjømerker brukes som rundingsmerker. Flere seilaser inngår vanligvis i en konkurranse (en regatta). Matchracing er en konkurranseform mellom to båter etter utslagsmetoden, en duellseiling som gir rom for mange seiltaktiske disposisjoner. Det var 11 olympiske klasser i 2004: mistral kvinner og menn (seilbrett), laser åpen klasse, finnjolle menn, europajolle kvinner, 470 kvinner og menn og 49er åpen klasse (joller), tornado åpen klasse (katamaran) og yngling kvinner og star menn (kjølbåter). Såkalte internasjonale klasser er dessuten 5,5 m, H-båt, drake (OL-klasse 1948–72), optimistjolle, snipe m.fl.; nasjonale klasser er killing, andunge, knarr, oselvar, IF-båt, express, grimstadjolle, kragerøterne o.a. Mange båtklasser har oppslag på alfabetisk plass i leksikonet. Seilbrett har vært i sterk vekst, se brettseiling.
Måleregler
Gjennom en måleregel tilordnes hver båt et måltall ved at ulike båtmål (lengde, bredde, seilføring, vekt o.a.) settes inn i en mer eller mindre komplisert formel. Måleregler kan anvendes som handikapregler for at små og store båter skal kunne konkurrere mot hverandre i hav- og turseilas. Anvendt tid korrigeres da med båtens måltall; jo lavere måltall, dess gunstigere respitt (fradrag i tid). Måleregler er også utgangspunkt for såkalte regelklasser uten respitt, hvor den enkelte klasses måltall ikke må overskrides. De første internasjonale regelklasser, R-klassene, ble innført i 1906 med bestemte måltall fra 5 til 23 m, bl.a. 6 m, 8 m, 10 m og 12 m; revidert i 1919. Disse ble benyttet i OL til og med 1952 (6 m). Olympisk klasse 1952–68 var 5,5 m R, som måles etter en litt annen regel. I havseiling ble det lenge brukt ulike måleregler i Amerika og i Europa/Australia. Gjennom Offshore Racing Congress (ORC), stiftet i 1969, ble man enige om en ny felles IOR-regel (International Offshore Rule). I Norden ble også den enklere Scandicap-regelen mye brukt. I 1985 kom det alternative målesystemet IMS (International Measurement System). På grunnlag av IMS kom nye regelklasser, såkalte ILC-klasser (International Level Class Rule), den første ILC 40. Disse erstatter de tidligere tonnklasser etter IOR-regelen, f.eks. entonner, halvtonner og minitonner. En annen type handikapregel er LYS, basert på erfaringstall fra tidligere regattaresultater.
Seilmerker
Seilmerker er klassebetegnelser, ofte symboler, på seilet til regattabåter, i internasjonale båtklasser bærer seilet også nasjonskjennemerke.
Historikk
Organisert regattaseiling oppstod i Nederland på 1600-tallet med såkalte jaghter, derav den eng. betegnelsen yacht. Disse var privateide kaper- og lystfartøyer som velstående nederlendere brukte på de hollandske vannveier. Kong Karl 2 av England, som en tid oppholdt seg i landflyktighet i Nederland, tok sporten med seg til England under gjeninnføringen av monarkiet i 1660. Den første seilforening, The Water Club of Cork Harbour, ble stiftet i Irland 1720, og ved slutten av 1700-tallet var det seks seilforeninger på De britiske øyer, med byen Cowes på Isle of Wight som sentrum. Den første nordiske seilforening, (Kungliga) Svenska Segel Sällskapet, ble stiftet i Stockholm 1830. Det internasjonale seilforbundet, International Sailing Federation (ISAF), ble stiftet i London 1907 som International Yacht Racing Union (IYRU). ISAF har ca. 120 medlemsland og organiserer 87 internasjonale båtklasser (per 2006).
Havseilas har sitt utspring i kappseilasene mellom store seilskip (klippere) som seilte mellom Kina og England med te («teklippere») og Australia og Europa med ull. Tradisjonene opprettholdes i vår tid bl.a. med skoleskipsregattaer. Havseilas forbindes imidlertid i første rekke med lengre turer eller kappseilas på havet i fritidsbåter, en del av seilsporten som har hatt stadig økende oppslutning verden over etter den annen verdenskrig. Som sportsgren oppstod havseilas i USA.
Konkurranser
Den mest berømte baneseilasen er konkurransene om America's Cup fra 1851, opprinnelig en havseilas. Som baneseilas er seilsport også OL-idrett fra 1900, med egne kvinneklasser fra 1988. I havseilas ble det første Transatlantic Race arrangert i 1866, fra New York til Cowes. Seilasene om Admiral's Cup utenfor kysten av Sør-England er en annen stor internasjonal konkurranse. Volvo Ocean Race (tidl. Whitbread Round The World Race) går jorden rundt og er arrangert fra 1973 med start hvert fjerde år. I 1981 deltok Peder Lunde jr. med mannskap (åttendeplass med Berge Viking), i 1997 Knut Frostad med mannskap (Innovation Kværner), da for første gang i en klasse uten handikapregler (Whitbread 60). Det arrangeres også soloseilaser jorden rundt.
Norsk seilsport
Den første norske båtforening ble stiftet i 1853, Revierhavnens Baadforening i Bjørvika i Oslo, hvor det også var seilbåter. I perioden 1860–82 ble det dannet rene seilforeninger i Oslo, Tønsberg, Stavanger, Bergen, Arendal, Kragerø, Kristiansand, Fredrikstad og Moss. Bergens Seilforening (fra 1872, reetablert 1889) og Arendals Seilforening (fra 1878) er de eldste kontinuerlig eksisterende foreninger. Kappseilas ble arrangert i Oslofjorden i 1850-årene og ble vanlig i neste tiår, opprinnelig med los- og bruksbåter. Et stort båtstevne i Stavanger 1868 regnes som seilsportens offisielle start i Norge. Den første internasjonale regatta i Norge ble holdt i 1880, den første Hankø-regatta i 1882.
Norge har lange tradisjoner som seilsportnasjon og har i perioder hatt en verdensledende posisjon. Den første gullalder var rundt 1880, da norske Sinding- og Archer-båter var toneangivende, den andre kom 1920–40 med R-klassene og konstruktøren Johan Ankers båter. Kongelig Norsk Seilforening (KNS) ble stiftet i 1883 og virket som landsforening inntil Norges Seilforbund ble opprettet i 1970. KNS ble da lokalforening for Oslo. Seilforbundet har ca. 25 000 medlemmer i over 100 klubber (per 2006). Det er tilsluttet Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, Skandinavisk Seilforbund (stiftet 1915), ISAF og ORC. Norsk seilsport er også organisert i 40 klasseklubber, og det blir arrangert norsk mesterskap i mange klasser. Seiling for funksjonshemmede drives bl.a. i klassen 2.4 mR med nasjonale og internasjonale mesterskap og ofte i konkurranse med funksjonsfriske.
Den første norske havseilas, Skaw Race, ble arrangert i 1953 av KNS i samarbeid med søsterorganisasjonene i de øvrige nordiske land og britiske Royal Ocean Club, norsk startsted ved Hankø. Fra 1987 går Shetland Race fra Bergen til Lerwick på Shetlandsøyene og tilbake. Andre norske havseilaser har vært Viking Bank Race i Nordsjøen og Skagerrakseilasen. Den mest kjente turseilasen er Færderseilasen fra 1947.
Norske olympiske mestere
| År | Klasse | Båt | Rormann |
| 1912 | 8 m | Taifun | Thoralf Glad |
| 1912 | 12 m | Magda IX | Alfred Larsen |
| 1920 | 6 m ny | Jo | Andreas Brecke |
| 1920 | 8 m ny | Sildra | Magnus Konow |
| 1920 | 8 m gammel | Irene | August Ringvold |
| 1920 | 10 m ny | Mosk II | Archer Arentz |
| 1920 | 10 m gammel | Eleda | Erik Herseth |
| 1920 | 12 m ny | Heira II | Johan Friele |
| 1920 | 12 m gammel | Atalanta | Henrik Østervold |
| 1924 | 6 m | Elisabeth V | Eugen Lunde |
| 1924 | 8 m | Bera | August Ringvold |
| 1928 | 6 m | Norna | Johan Anker |
| 1948 | Drake | Pan | Thor Thorvaldsen |
| 1952 | Drake | Pan | Thor Thorvaldsen |
| 1960 | Flying Dutchman | Sirene | Peder Lunde jr. |
| 1992 | Europajolle | Linda Andersen | |
| 2004 | Europajolle | Siren Sundby |
Se også Nøkkelbindets tabell Seilsport
Norske verdensmestere
Menn
| Klasse | ||
| 1971 | Jørgen Stang Heffermehl m/mannskap | Yngling1 |
| 1974 | Jens Erik Bøe m/mannskap | Yngling1 |
| 1977 | Anders Føyen | Seilbrett (windsurfer)1 |
| 1978 | Anders Føyen | Seilbrett (windsurfer)1 |
| 1979 | Terje Wang, Finn Hansen og Marius Nissen-Lie | Yngling |
| 1980 | Lars Christensen | Europajolle |
| 1981 | Jan Wanggaard | Seilbrett (divisjon II) |
| 1981 | Terje Wang, Marius Nissen-Lie og Odd Godager | Yngling |
| 1982 | Jørn Pettersen, Tom S. Selander og Frode Johansen | Yngling |
| 1982 | Njål Sletten | Optimistjolle |
| 1983 | Svein Rasmussen | Seilbrett (mistral) |
| 1984 | Ole Holm | Seilbrett (mistral tungvekt) |
| 1985 | Ole Petter Pollen | Europajolle |
| 1985 | Thomas Føyen | Seilbrett (mistral lettvekt) |
| 1985 | Håkon Nissen-Lie | Seilbrett (mistral tungvekt) |
| 1986 | Christen With, Erik Otterstad og Audun Goksøyr | Miniton |
| 1987 | HKH Kronprins Harald m/mannskap | One Ton |
| 1988 | Knut Berg-Jacobsen, Espen Guttormsen og Olaf Lofstad | Miniton |
| 1990 | Espen Torgersen, Espen Stokkeland og Nils-Kristian Jansen | Yngling |
| 1990 | Kalle Nergaard, Kristian Nergaard og Espen Stokkeland | 5,5 m R |
| 1991 | Svein Rasmussen | Seilbrett (funbrett) |
| 1991 | Ernst Torp, Arild Olsen og Kjell Karlsen | Kjølbåt for funksjonshemmede |
| 1993 | Kalle Nergaard, Kristian Nergaard og Christen Horn Johannessen | 5,5 m R |
| 1996 | Kalle Nergaard, Kristian Nergaard og Christen Horn Johannessen | 5,5 m R |
| 1997 | Christoffer Sundby | Europajolle |
| 2000 | Mats Wang-Hansen | Europajolle |
| 2001 | Herman Horn Johannessen m/mannskap | Mumm 30 |
| 2001 | Dag Usterud m/mannskap | IOD |
| 2002 | Herman Horn Johannessen m/mannskap | Mumm 30 |
| 2002 | Paul Davis m/mannskap | Soling |
| 2003 | Kristian Nergaard m/mannskap | 5,5 m R |
| 2004 | Christopher Gundersen | Europajolle |
1Uoffisielt mesterskap
Kvinner
| Klasse | ||
| 1981 | Maren Berner | Seilbrett (divisjon II) |
| 1984 | Jorunn Horgen | Seilbrett (mistral) |
| 1986 | Ida K. Andersen | Europajolle |
| 1986 | Jorunn Horgen | Seilbrett (divisjon II) |
| 1987 | Tonje Kristiansen | Europajolle |
| 1987 | Jorunn Horgen | Seilbrett (divisjon II) |
| 1989 | Jorunn Horgen | Seilbrett (lechner) |
| 1991 | Tine Moberg | Europajolle |
| 1992 | Karianne Eikeland | Europajolle |
| 1992 | Jorunn Horgen | Seilbrett (funbrett) |
| 1994 | Pauline Book og Carine Juliussen | Snipe |
| 1996 | Pauline Book og Carine Juliussen | Snipe |
| 2000 | Karianne Eikeland og Janett Krefting | Snipe |
| 2001 | Karianne Eikeland og Janett Krefting | Snipe |
| 2003 | Siren Sundby | Europajolle |
| 2004 | Siren Sundby | Europajolle |
Kongepokalvinnere
Menn
| Klasse | ||
| 1971 | Jens Erik Bøe | Yngling |
| 1972 | Carsten Andersen jr. | Soling |
| 1973 | HKH Kronprins Harald | Soling |
| 1974 | HKH Kronprins Harald | Soling |
| 1975 | Tommy Bergmann, Bjørn Lofterød og Henrik Melsom | Yngling |
| 1976 | Nils Otto Nilsen | Kutter |
| 1977 | Peder Anker, Nils Hauff og Henrik Huitfeldt | H-båt |
| 1978 | HKH Kronprins Harald, Eirik Johannessen og Rolf Lund | Soling |
| 1979 | HKH Kronprins Harald, Eirik Johannessen og Helge Hovland | Yngling |
| 1980 | Hans Wang, Petter Hauff og Claus Lien | H-båt |
| 1981 | Per Arne Nilsen | Laser |
| 1982 | Svein Rasmussen | Seilbrett |
| 1983 | Kai Berge og Totto Hartmann | 470-jolle |
| 1984 | Tommy Bergmann, Petter Hagelund og Morten Koflath | Yngling |
| 1985 | Leif Gunnar Sandtorv | Europajolle |
| 1986 | Trygve Kvåle | Seilbrett |
| 1987 | Finn Hansen og Knut Holmøy | Snipe |
| 1988 | Bård Birkeland og Leif Gunnar Sandtorv | 470-jolle |
| 1989 | Terje Sorteberg og Tom Bråthen | Star |
| 1990 | Rune Jacobsen, Pål Christoffersen og Anders M. Andersen | Soling |
| 1991 | Thomas Føyen | Seilbrett |
| 1992 | Ikke utdelt | |
| 1993 | Eivind Melleby | Laser |
| 1994 | Peer Moberg | Europajolle |
| 1995 | Joakim Skovly, Vidar Andreassen og Espen Andreassen | Yngling |
| 1996 | Peer Moberg | Laser |
| 1997 | Ikke utdelt | |
| 1998 | Sjur Johannessen | Europajolle |
| 1999 | Peer Moberg | Laser |
| 2000 | Reidar Berthelsen og Marius Wærsten | Snipe |
| 2001 | Arne Kristian Dahl, Vidar Andreassen og Espen Andreassen | Yngling |
| 2002 | Christoffer Sundby og Frode Bovim | 49er |
| 2003 | Peer Moberg | Laser |
| 2004 | Bjørnar Erikstad | 2,4 m R |
| 2005 | Didrik Godaker | Europajolle |
| 2006 | Kristian Olsen | Seilbrett |
| 2007 | Peder Jahre (kaptein) | Melges 24 |
| 2008 | Ralf Wickström (kaptein) | Express |
Kvinner
| Klasse | ||
| 1982 | Ingvild Amble | Europajolle |
| 1983 | Kari Ekerholdt | Europajolle |
| 1984 | Kari Ekerholdt | Europajolle |
| 1985 | Randi Sundstøl | Seilbrett |
| 1986 | Ida K. Andersen | Europajolle |
| 1987 | Mette Gurvin | Europajolle |
| 1988 | Linda Andersen | Europajolle |
| 1989 | Karin Danielsen | Europajolle |
| 1990 | Mette Gurvin | Europajolle |
| 1991 | Tine Moberg | Europajolle |
| 1992 | Carolina Toll | Europajolle |
| 1993 | Carolina Toll | Europajolle |
| 1994 | Lise Gehrken | Europajolle |
| 1995 | Carolina Toll | Europajolle |
| 1996 | Sarpsborg Seilforening | Kjølbåt |
| 1997 | Hanne-Marie Westby | Europajolle |
| 1998 | KNS | Kjølbåt |
| 1999 | Siren Sundby | Europajolle |
| 2000–01 | Ikke utdelt | |
| 2002 | Kathrine Kierulf, Nina Myhre og Ann-Charlott Ærnø | Yngling |
| 2003 | Siren Sundby | Europajolle |
| 2005 | Lina Beyer Strømquist | Europajolle |
