Jalal Talabani var en irakisk kurdisk politiker som var president i Irak i 2005–2014.
Talabani ble tidlig engasjert i politikk og ble med i Kurdistans demokratiske parti (KDP) som 14-åring, og innvalgt i partiets sentralkomité som 18-åring. I 1956 grunnla han Kurdistans Studentunion. Han studerte jus i Baghdad og jobbet senere som rådgiver i den irakiske hæren.
Talabani var aktiv i det kurdiske opprøret mot Abd al-Karim al Qasim i 1961, og bidro til å tvinge irakiske myndigheter ut av noen kurdiske områder i Nordøst-Irak. Etter dette ble Talabani en sentral talsperson for kurdernes sak i utlandet.
I 1960-årene kom Talabani i konflikt med Barzani-familien, og i 1975 grunnla han partiet Kurdistans Patriotiske Front (PUK) som et utbryterparti fra KDP. PUK drev i mange år væpnet kamp mot Saddam Husseins regime. Etter Saddam Husseins brutale militærkampanje mot kurderne i 1987–1988 ble Talabani tvunget til å flykte landet. Han kom tilbake til Irak etter Gulf-krigen i 1991 for å fortsette det kurdiske opprøret mot Saddam. Selv om kurderne ikke lyktes militært, lyktes de under Talabanis ledelse i å etablere et område med økende kurdisk selvstyre i Nord- og Øst-Irak, i samarbeid med USA, Storbritannia, Tyrkia, og Frankrike. Fra 1992 ble Talabani leder av dette selvstyreområdet.
Etter at Saddam Hussein ble styrtet av den USA-ledede invasjonen i 2003, ble Talabani kurdisk representant i den irakske overgangsregjeringen som utarbeidet Iraks midlertidige grunnlov. Iraks nye grunnlov ga presidenten bare symbolsk makt. Jalal Talabani var Iraks president fra 2005. Han ble gjenvalgt i 2010 og gikk av i 2014, etter å ha gjennomgått flere år med helsebehandling i Tyskland etter et slag i 2012.
Som president jobbet Talabani for å redusere sekterisk vold og forsøkte å forbedre forholdet til Tyrkia, som anklaget kurderne for å se gjennom fingrene med kurdiske angrep over grensen mot Tyrkia. Jalal Talabani ble etterfulgt som president av en annen kurdisk politiker, Fuad Masum.
