Skram, Amalie (statue) (bilde)
Skram, Amalie (portrett) (bilde)
født i Bergen, norsk forfatter. Gift med skipskaptein B. U. A. Müller 1864, separert 1878, ekteskapet oppløst 1882. Gift med den danske dikter Erik Skram 1884, separasjon 1900. I 1887 offentliggjorde hun sin første artikkel (om J. P. Jacobsen) og skrev i de nærmeste årene begeistret om samtidens norske og danske diktning, foruten noen mindre, skjønnlitterære arbeider og skuespillet At lege med Ilden, som ble refusert av teatrene i Bergen og Kristiania 1877, og trolig tilintetgjort av forfatteren selv. Hennes første bok var ekteskapsromanen Constance Ring (1885), med en nærgående skildring av et ulykkelig ekteskap. Den kom til å spille en stor rolle i tidens heftige moral- og ekteskapsdebatt, og tar for første gang i norsk diktning omsvøpsløst opp problemet omkring kvinnelig frigiditet.
1887 kom de to første bindene av romansyklusen Hellemyrsfolket, Sjur Gabriel og To venner. De to siste bindene, S. G. Myre og Avkom, utkom 1890 og 1898. Hellemyrsfolket er et av naturalismens hovedverker i norsk litteratur, en vestlandsk slektsroman som belyser arv- og miljøbestemte forutsetninger for en rekke mislykte livsskjebner. Romanen Lucie (1888, også dramatisert) og skuespillet Agnete (1893) skildrer kvinner som i tragiske livssituasjoner sviktes av de menn de elsker. I 1890 kom Børnefortællinger, skrevet for voksne, og 1891 fortellingen Fru Inés, som på ny tar opp problemet kvinnen som «ikke kan elske». Den ypperlige romanen Forraadt (1892) gir en rystende skildring av en ung pikes ekteskap med en eldre, erfaren mann.
Sykdom, arbeidspress og personlige disharmonier førte til at Skram lot seg innlegge til psykiatrisk behandling, og 1895 kom de to oppsiktsvekkende bøkene Professor Hieronimus og Paa Sct. Jørgen, som retter heftige angrep mot behandlingen av psykiatriske pasienter. Etter noen mindre noveller og fortellinger sendte hun 1900 ut sin siste roman, Julehelg, preget av religiøs kjærlighetsmystikk. En større roman, Mennesker, ble ikke fullført og utkom posthumt 1905. Samlede Værker kom første gang 1905–07.
En statue av Skram, utført av Maja Refsum, ble avduket på Klosterhagen i Bergen 1949. En marmorbyste, utført av Ambrosia Tønnesen, finnes i Bergen bibliotek.
