Slangekult, religiøs dyrkelse av slanger som symboliserer eller identifiseres med noe hellig eller guddommelig. Slangenes fysiske form og spesielle egenskaper – at de periodevis kryper ut av skinnet og at noen er giftige – gjør at de har mange ulike funksjoner i religionenes myte- og symbolverden. I noen kulturer gir slike funksjoner grunnlag for slangekult.
Slanger (eller drager) kan representere alle tings begynnelse, eller kaostilstanden som hersket før verden ble skapt (f.eks. Tiamat i mesopotamisk religion). De er også knyttet til underverdenen og dødsriket, og kan slik representere forfedrene. I denne egenskap er de gjerne lykkebringende, de beskytter huset og familien, og i det gamle Hellas og Roma fikk slanger derfor en kult i private hjem. Slangen kan også være et symbol på makt, visdom (som Quetzalcóatl, aztekernes fjærkledte slange), fruktbarhet eller udødelighet, og er særlig knyttet til månen, vann og kvinner. I India får slanger, identifisert med en bestemt type overnaturlige vesener kalt naga, en særlig kult.
