Spermhval, spermhval (bilde)
spermasetthval, kaskelott, Physeter catodon, tannhvalart i familien spermhvaler. Den største av alle tannhvaler; hannene blir nærmere 20 m, hunnene 13 m. Den har synlige tenner bare i underkjeven. Den er svart oventil og grå under buken. Det store, karakteristiske hodet med en enormt tykk, butt snute utgjør 1/3 av kroppslengden. Den har ingen egentlig ryggfinne, bare en klumpformet dannelse. Inne i det store hodet ligger en karakteristisk fettansamling (spermasett) med opp mot 2000 liter fett. Funksjonen av dette fettorganet er trolig at det regulerer oppdrift ved dype dykk og at det fokuserer kommunikasjonssignaler fra artsfrender. Tidligere trodde man at dette fettet var dyrets sæd, derav navnet.
I tarmkanalen hos spermhvalen dannes et voksaktig stoff, ambra, med en moskuslignende lukt som bl.a. har vært ettertraktet i parfymeindustrien.
Spermhvalen lever vesentlig av blekkspruter, men tar også fisk. De kan dykke svært dypt, trolig ned til 3000 meter, og et dykk kan vare opptil 90 minutter. Den hører hjemme i tropiske og subtropiske farvann mellom 40° n. og s. br., hvor man finner store hanner med haremer av hunner og unger. Mange voksne hanner forlater tropene og vandrer til nordlige og sørlige breddegrader, noen så langt som til Arktis og Antarktis. Spermhvalhanner er et yndet objekt for hvalsafarier langs norskekysten, særlig utenfor Lofoten og Vesterålen.
Spermhvalen har siden midten av 1800-tallet blitt fanget både i varme farvann og på høyere nordlige og sørlige breddegrader. Kjøttet regnes ikke som spiselig, og hovedinteressen skyldtes hvalolje og spermasett som ble brukt i oljelamper og som smøringsolje. Også ambra var av interesse. Spermhvalbestandene verden over ble i løpet av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene fredet av Den internasjonale hvalfangstkommisjon. Arten er imidlertid ikke truet.
Den hvite hvalen Moby Dick er en spermhval, se Herman Melville.
