Versj. 14
Denne versjonen ble publisert av Semiautomatisert oppdatering 19. september 2022. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

Mink er en rovdyrart i mårfamilien. Arten har Nord-Amerika som sitt naturlige utbredelsesområde.

Minken har tett, glinsende pels, mørkere i vinterdrakt. Underleppen er hvitfarget, enkelte individer har også en hvit flekk på overleppen. Kroppen er slank og langstrakt. Det er bare antydning til svømmehud mellom tærne. Kroppslengden er 30–54 cm, halen 14–21 cm og vekt 0,5–1,5 kg. Hannene er størst.

Drektighetstid er 34–76 døgn, se forsinket innplanting. Kullet består av 3–7 unger, som fødes i mai. Levealderen er opptil 6 år eller mer, mens den i fangenskap kan bli opptil 12 år.

Arten forekommer ved kyster, langs innsjøer og vassdrag. Minken er en meget rask og dyktig svømmer. Den lever vesentlig av fisk, muslinger, krabber, kreps, frosk, fugl og egg samt smågnagere.

Minken forekom opprinnelig bare i Nord-Amerika. Den ble innført som farmdyr til Europa på slutten av 1800-tallet og til Norge i slutten av 1920-årene. Rømte farmdyr etablerte snart voksende bestander, hvorfra dyr meget raskt invaderte nye områder. Arten forekommer i dag foruten i Nord-Amerika i Fennoskandia, de fleste europeiske land, herunder Island og De britiske øyer, og fra Øst-Europa til Nordvest-Asia. I Norge finnes mink over hele landet, fra kystområder til langt opp i høyfjellet. Den betraktes som et skadedyr og en trussel mot vår fauna. Se også europeisk mink og pelsdyroppdrett.